Forundersøkelse av nausttufter på Borgvær

Nausttuftene i Vesterhamn på Borgvær ble oppdaget av Lars Erik Narmo i 2003.  Lofotr vikingmuseum ved Geir Are Johansen og Lars Erik Narmo foretok en befaring av tufteområdet høsten 2007.  Tufteområdet er ikke nevnt i skriftelige kilder og så vidt vites er det heller ikke noen tradisjon om dette som rorbuvær fra nyere tid.

Tuftene var markert som rester av torvhus – en før-reformatorisk byggeskikk i Nord-Norge.  Borgvær var tidligere en del av prestebolet, og vi ønsket derfor å avklare om rorbuværet eventuelt kan ha sammenheng med etableringen av Borg som sentrum i et høvdingdømme omkring 600 – 700-tallet e.Kr.

Marinarkeolog Stephen Wickler fra Tromsø Museum og arkeolog Lars Erik Narmo fra Lofotr Viking Museum foretok en forundersøkelse på Borgvær 12. – 15. august i 2008.  Rapporten fra feltarbeidet legges ut på våre nettsider når den foreligger, her refereres noen hovedtrekk.

Formålet med undersøkelsen var å grave prøvestikk i et utvalg tufter for avklaring av alder.  Alderen på tuftene kan avklares på grunnlag gjenstander og uttak av kullprøver for radiologisk datering.  Vi fant gjenstander og kull i mengder – datering av tuftene skal således ikke by på problemer.  Vi grov 7 prøvestikk i et utvalg av ca 20 tufter.  Stikkene er små, 50 x 50 cm, men det er tilstrekkelig.  En nærmere undersøkelse av tuftene avklarte at veggene hovedsakelig bestod av stein som var overtorvet.  Dette kan tolkes slik at tuftene, slik de er markert på overflaten, hovedsakelig skriver seg fra 15-1600-tallet.  Vi fant mengder av gjenstander, blant annet mye keramikk som bekrefter dette.  Imidlertid var stratigrafien i flertallet av prøvestikkene karakteristisk ved at de etterreformatoriske funnene opphørte om lag midt i profilen.  Karakteristisk for bunnlaget var mye kull og knapt med gjenstander.  Flertallet av gjenstandene i bunnlaget var laget av kleberstein, slik som det vesle søkket på bildet.

Stephen Wickler sender inn kullprøver for radiologisk datering i høst og vi er veldig spent på resultatet.  Skriver bunnlaget i tuftene i Vesterhamn seg fra skreifisket knyttet til den kommersielle tørrfiskeksporten fra Nord-Norge fra 1100-tallet eller går dette fisket vesentlig lenger bakover i tid? 
Kan høvdingdømmet på Borg være tuftet på kontroll over distribusjonen av tørrfisk i en regional sammenheng, forut for eksporten av fisken over Vågar og Bergen? 
Kullprøvene alene vil nok ikke gi et entydig svar på disse interessante spørsmålene.  Sammen med annet materiale slik som funn av skreibein i byer fra vikingtid i Nord-Europa eller store nausttufter fra yngre jernalder på Vestvågøy bidrar de til en forståelse av fiskerienes betyding forut for de skriftlige kildene.