Den siste ferden
Fe dør
frender dør
en dør også selv;
jeg vet ett
som aldri dør
dommen over hver død .
Håvamål
Kvinnegrav fra Sund Ut fra skjeletter fra gravfunn blir gjennomsnittshøyden på kvinner i jernalderen anslått til 160 cm mens mennene gjennomsnittlig var 175 cm. De rikest utstyrte gravene inneholdt høyere personer enn de øvrige. Dette tyder på bedre levevilkår og dermed bedre ernæring. Det var sjelden folk levde lengre enn til 50-års-alderen, en levealder mellom 35-50 var det normale. Vikingene var oftest velpleide med fint oppsatte frisyrer. En engelsk krønikeskriver beretter at vikingenes suksess med engelske damer skyldtes at de badet om lørdagen, gredde håret og var pent kledd.
Likevel - slik var ikke alle sammen - en lang reise kunne nok gjøre et og annet. Den arabiske utsending Ibn Fadhlan møtte i 920-årene en gruppe vikinger ved Volga og fant dem direkte uhumske. Han sa nemlig om dem:
" De er de mest skitne av Allahs skapninger. De vasker seg hverken etter å ha «bæsjet», tisset eller hatt seksuelt samkvem, og de vasker ikke hendene etter å ha spist. De er sannelig villfarne esler.. ."
Men mange - blant de høyere sosiale klasser - var elegant kledd og gikk ofte med mange smykker.
På Sund ved Nappstraum-tunnelen er det funnet en kvinnegrav som er svært rikt utstyrt. Som skikken var i vikingtiden har kvinnen båret to ovale spenner av bronse, som holdt hennes kjole. Mellom spennene har det sittet et perlekjede. Blant glassperlene hennes satt en helt spesiell perle av jet (en slags steinkull), som stammer fra England. Dessuten hadde hun en sølvfingerring, en ringnål av bronse, en saks av jern, en kniv, et vevsverd av hvalbein og en skinnskraper, også den i hvalbein. En del av smykkene viser klare forbindelser til Vest-Europa.
Mannsgrav fra Kvalnes
Det dreide seg om å leve og dø med ære. For det førkristne mennesket var livet alt. Regnskapet ble gjort opp her på jorden og ikke i himmelen. Et menneske ble bedømt ut fra sine handlinger.
« Umandig blir den mann som eldes » lyder ordspråket i en saga. En mann som ikke lenger kunne seile, sitte til hest, løfte sverdet eller gjøre inntrykk på en kvinne, var til liten nytte, og det vises ikke noen særlig respekt for alderdommen. En ting har man nok likevel respektert de gamle for: Deres visdom og deres viten om gamle dager.
På Kvalnes ble en stormann begravd. Med seg i graven fikk han økser, spyd, jordhakke og ljå, samt en hund.
Mannen var antageligvis en kriger med mye jord.
