Gildehall
Gildehallen var innredet med benker eller forhøyninger langs veggene. Langs midten av gulvet lå det åpne ildstedet, hvor maten ble tilberedt. Rommet gav også plass til håndarbeid og håndverk.
I hallen var høysetet, husbondens og husfruens spesielle plass, hevet over de andre benkene. Kanskje var den innrammet av tresøyler, med utskårede gudebilder og ornamentikk?
Høysetet var det symbolske sentrum for alt sosialt liv, politisk og religiøst. På bondegården som i kongshallen, utgikk makt og orden herfra. Her satt det herskende par når det var fest, og når viktige begivenheter fant sted.
I hallen ble det også holdt blot og gilder. Da kunne gjestene glede seg over hestekjøtt, som både er kraftig og godt. Her lød latter og beger-klang, musikk fra harpe, lyr eller fløyte. Folk moret seg med brettspill. Der ble også budt på øl og mjød, ofte for mye. I hvert fall står det i gudediktet Håvamål:
Best er å kunne drikke uten å miste vettet.
Øl, vin og mjød var mer enn nytelsesmidler. Høytider og viktige begivenheter ble drukket inn, og var med å skape samhold og tilhørighet blant deltakerne. Hos høvdingen ble det brukt flotte glass og kanner. Ølet var så viktig at Asbjørn Selsbane måtte dra fra Trondenes til Jæren for å kjøpe korn slik at han kunne holde høytid for sine menn. Dette skjedde etter at kornhøsten hadde slått feil flere år på rad hjemme i Nord-Norge, fortelles det i Olav den helliges saga.
