Livet på Borg
Til glede og gagn
I det daglige arbeidet var kvinnen uunnværlig; hun alene hadde ansvaret for husholdet, herunder melking av kyr og sauer. Hun sørget for brødbaking, ølbrygging, matlaging, vask, spinning og veving i tillegg til barnas oppdragelse.
Legekunsten hørte særlig kvinnene til. Legekyndige kvinner bistod ved fødsler, og var også med i krig. De hadde kjennskap til legeurter. Bulmeurt ble brukt som smertestillende middel, og syre som sovemiddel. Forbindelsen mellom praktisk og magisk legedom kommer til syne i verset om fødselshjelp.
I småbarnsalderen fikk jenter og gutter stort sett samme oppdragelse. De lekte sammen inne og ute. Barna ble oppfostret og opplært på gården. De fleste har tidlig deltatt i det vanlige arbeidet. Barna lærte de mange ferdigheter som var nødvendige for å holde gårdsbruk og samfunn i gang.
Ved 15-årsalderen ble den unge mannen myndig. Det betydde at han selv kunne råde over sin eiendom, og at han hadde ansvar for sine handlinger. Han fikk oppgaver i det offentlige liv, og hadde plikt til å delta i forsvar og hevn. Han dro ut i verden for å vise hva han dugde til, og for å vinne rikdom og ære.
Den unge kvinnen gikk direkte fra livet i barndomshjemmet og inn i ekteskapet. Med seg fikk hun medgift som var hennes eiendom. Dette var hennes første bidrag til velstanden på gården hun var flyttet til.
- til hell og nytte
På Borg ble det utført mye forskjellig arbeid. Høvdingens rikdom var jorda, dyrene, utmarka og sist, men ikke minst havet. Han byttet også til seg varer fra områder med andre ressurser.
Jordbruk og fiske spilte nok den viktigste rollen. Fisket var hovedsakelig til husholdningen. Tørket skrei var en vesentlig ressurs for at folk ikke skulle sulte i perioder hvor det ellers kunne ha vært knapp tilgang på mat.
Det ble særlig fisket torsk, sild og laks, med snøre fra båt og med garn. På Borg har man funnet både fiskekroker og fiskesøkker.
Det ble også utført mange forskjellige slags håndverk her. Fra fine sølv- og gullsmedarbeider til grovere smedarbeid. Det ble fremstilt spinnehjul, klebergryter, tre- og beinarbeider, i tillegg til lærarbeider.
- lett luksus fra nord
Dun var en viktig handelsvare i vikingtiden. Hos fine folk sov man i senger med lin og edderdunsdyne. Som underlag benyttet man halm, og i mangel på halm ble det brukt mose, tang eller lav.
Nord-Norge var rikt på dunvær, og leverte dun til hele Europa.
Felles for sengene som er kjent fra vikingtiden, er at de lett kan settes opp og slås sammen. De er antakelig feltsenger, brukt på reiser. Sengestolpene var malt i fine mønstre og dekorert med utskjæringer av hestehoder. Hesten var et hellig dyr og skulle kanskje verne den som sov.
