språk:
Du er her: Forsiden - Arkiv - Rapporter

Rapporter

Museet er en av hovedaktørene innenfor eksperimentell arkeologi fra jernalderen i Norge. Grunnlaget for virksomheten er arkeologiske funn. Rekonstruerte gjenstander, hus eller båter er resultat av gjennomførte håndverksprosjekter ved museet.  Prosjektene, enten de utføres som eksperimentell grunnforskning eller som demonstrasjon av kjente teknikker, er håndverk som tidsreise for publikum. 


Lofotr 03/10
Tittel: Skjoldehamnfunnet i lys av ny kunnskap.  En diskusjon om gravleggingen, funnets etniske tilknytning og personens kjønn og sosiale status
Forfatter: Dan Halvard Løvlid, arkeolog
Dato: 15. mars 2010
Sammendrag:  ”Skjoldehamnfunnet i lys av ny kunnskap” diskuterer Skjoldehamndraktens etniske tilknytning, til dels også kjønn og sosiale status i forlengelsen av den empiriske studien av Skjoldehamnfunnet ved samme forfatter, se Lofotr 01/10.  Hvilken gravskikk funnet representerer er ikke gjenstand for analyse i denne sammenheng.  En komparativ analyse av gravskikken i Skjoldehamnfunnet må gjøres på grunnlag av annet arkeologisk materiale, enn de etnografiske, historiske og arkeologiske kildene Dan Halvard Løvlid benytter i denne analysen.  En befaring på myra høsten 2009 der Skjoldehamnfunnet ble gjort indikerer at funnet trolig skriver seg fra et gravfelt på et nes lengst syd på Andøya, i et område med samisk bosetting frem mot nyere tid.  Ingen har sett nærmere på gravskikken og den lokale konteksten siden funnet ble gjort i 1936 – ufattelig.  Guttorm Gjessing konkluderer i 1938 med at liket ble deponert i myra som straff for onde gjerninger engang i seinmiddelalderen.  Mange forhold viser at Gjessing tok feil.  Ny datering av Skjoldehamnfunnet til midten av 1000-tallet og gjennomgang av arkivalia angående deponeringsforholdene viser at lokaliteten representerer førkristen begravelse i myra.  Hoveddelen av Løvlids dokument på 42 sider diskuterer imidlertid Skjoldehamndraktens etniske tilknytning.  Guttorm Gjessings konklusjon om drakten som norrøn/norsk tilbakevises punkt for punkt.  Både i forhold til hva Gjessing selv vektla i 1938, men ikke minst hva han overså.  Dan Halvard Løvlid viser at Skjoldehamndrakten har klare fellestrekk med Lulesamiske og sørligere samiske drakter.  I alle fall så langt han kjenner etnografisk materiale og historiske kilder/avbildninger tilbake til 1600–tallet, 600 år etter at Skjoldehamnfunnet ble deponert.  Flere forhold peker også til yngre draktskikk i sjøsamiske områder.  Med samisk etnisitet blir tilskrivelsen av kjønn mer åpen.  Skillet mellom menn og kvinner er mindre fremtredende i samisk draktskikk bakover i tid.  Tidligere DNA analyse av beinmaterialet som kvinne avvises på grunn av metodiske forhold.  Analyser av det osteologiske materialet er heller ikke entydig hva gjelder kjønnet.  Ny datering av Skjoldehamnfunnet har også betydning i vurderingen av personens sosiale status.  Personen var ikke umoderne kledd i sin samtid, slik Gjessing hevdet.  Draktanalysen viser for øvrig at det heller ikke er grunnlag for å hevde at Skjoldehamndrakten representerer slett tekstilhåndverk eller at personen har vært pukkelrygget etc.

 

Lofotr 02/10
Tittel: Material identification of several objects from the find with inv. no. TS 3897/Tromsø Museum
Forfatter: Hana Lukesova, tekstilkonsvervator, BergenMuseum.
Dato: 15. mars 2010
Sammendrag:  This report by Hana Lukesova is an important supplement to the new studies of the Skjoldehamn costume by Dan Halvard Løvlid, see the textile analysis in Lofotr 01/10 (208 pages) and a further discussion of the ethnic, gender and social affinity in Lofotr 03/10 (42 pages).  Lukesova have made a further preliminary inquiry of the shoe sole, animal hairs and hairs with tissue and textile fragments from the “Skjoldehamn find” from a bog at Skjoldehamn at the southern tip of the island Andøy in Nordland county, North-Norway.  The shoe sole is probably the oldest preserved shoe of a Sami origin.  The material seem like calf leather; however reindeer skin might not be excluded because of lack of comparative detoriated reindeer skin.  The hairs analyzed were partly human, partly of reindeer (the corpse was buried on a reindeer skin and wrapped in a cloth covered by birch bark).

 

Lofotr 01/10
Tittel: Nye tanker om Skjoldhamnfunnet
Forfatter: Dan Halvard Løvlid, masteroppgave i arkeolog, Institutt for AHKR, Universitetet i Bergen.
Dato: 15. mars 2010
Sammendrag: Hovedpublikasjonen om Skjoldehamnfunnet har tidligere vært Guttorm Gjessings artikkel ”Skjoldehamndrakten.  En senmiddelaldersk nordnorsk mannsdrakt” i tidsskriftet Viking 1938.  Drakten tilhører Tromsø Museum, men oppbevares ved Bergen Museum på grunn av tekstilfaglig konservator kompetanse.  Forskningshistorien om drakten fremgår i avhandlingen, men lite av denne kunnskapen har vært tilgjengelig i samlet publisert form tidligere.  Masteravhandlingen til Dan Halvard Løvlid (208 sider) er en systematisk gjennomgang av alle elementene som inngår i funnet.  Den samlede presentasjonen av det empiriske materialet er et skattkammer for alle som ønsker å sette seg nærmere inn i Skjoldehanmdrakten.  Et ledd i forståelsen er også rekonstruksjon av drakten på Lofotr vikingmuseum i 2007 og 2008 (avhandlingen redegjør ikke for rekonstruksjonsarbeidet utført ved Lofotr vikingmuseum i 2009).  Avhandlingens styrke er grundig empirisk gjennomgang av Skjoldehamndrakten.  Virkningshistorien om draktfunnet, dens etniske, kjønnspesifikke og sosiale sammenheng drøftes ikke i vesentlig grad i avhandlingen.  En slik avgrensning begrunnes med at videre drøfting av alle tenkelige problemstillinger om Skjoldehamnfunnet må utgå fra det empiriske materialet.  Innholdet i ”Nye tanker om Skjoldehamnfunnet” medfører undring om hvorfor det ikke har vært gjort tidligere.  Vi viser til Lofotr 03/10 for diskusjon av Skjoldehamnfunnet hva gjelder gravlegging, funnets etniske tilknytning og personens kjønn og sosiale status.  En nærmere analyse av skorestene og andre fragmenter som ikke har vært undersøkt tidligere fremgår i Lofotr 02/10.  Blant flere nye spennende perspektiver i Dan Halvard Løvlids avhandling er flere radiologiske dateringer.  En samlet vurdering av dateringene viser at Skjoldehamnfunnet trolig er nedlagt midt på 1000-tallet.  Skjoldehamnfunnet fra ei myr på neset ved sørspissen av Andøya er således den mest komplette drakten fra sein-vikingtid i Skandinavia.



Lofotr 09/09
Tittel: Rekonstruksjon av et hestehodelag fra jernalderen.
Forfatter: Laura Bunse, mastergradsstudent i arkeologi ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø.
Dato: 17. november 2009
Sammendrag:  Eksperimentell arkeologi. Ved utgravingen av fjøsdelen i hustufta Borg I på 1980-tallet ble det funnet et pyramideformet rombisk forgylt bronsebeslag med en knapp av sølv i toppen.  Tilsvarende beslag i graver er del av hodelag til hest.  Hodelag med disse beslagene er sjeldent praktutstyr fra slutten av folkevandringstid/tidlig merovingertid.  Lignende beslag er blant annet funnet på Torgård i Sør-Trøndelag, Valsgärde nær Uppsala i Sør-Sverige og på Beckum i Tyskland.  Laura Bunse drøfter tidligere tolkninger av hodelagene på grunnlag av det arkeologiske materialet, hovedsakelig beslag og spenner, men også rester av lær.  På bakgrunn av hestens anatomi er hun kritisk til tidligere tolkninger av hodelag.  Et tidligere rekonstruert hodelag på Borg viser for øvrig slitasje på grunn av manglende passform.  Med beslaget fra Borg som utgangspunkt gjennomfører Bunse et alternativt hodelag som et arkeologisk eksperiment.  Prosjektet ble utført på Lofotr vikingmuseum i juni 2009.  Bunse testet hodelaget på en nordlandshest med godt resultat.  Størrelsen på hester av samme rase varierer.  En av konklusjonene i prosjektet er at hodelag der lærreimene er klinket sammen, slik beslaget fra Borg indikerer, må ha vært tilpasset en bestemt hest.

Lofotr 08/09
Titel:   Kochgrubenfeld, Halle und Kirchenort – Borg, eine Kulturstätte seit 2500 Jahren
Autor: Lars Erik Narmo, Archäologe/Forschungsverantwortlicher im Lofotr Vikingmuseum.  Übersetzung Ann-Catherine Lichtblau
Date: 18. November 2009
Abstract:  Neuere Untersuchungen zeigen, daß Borg zum Zeitraum des Baues des Langhauses im 7. Jahrhundert bereits ein seit 1000 Jahren bestehendes Kulturzentrum war. Die Borg Höhen repräsentierten einst eine Weltachse, auf welcher den norrønen Göttern  lange Zeit Opfer dargebracht wurden. Später wurde dieser durch den christlichen Kultus abgelöst und eine Kirche auf die Kultstätte gebaut. Inwieweit die Kochgruben, welche auf der Anhöhe in Nähe des Langhauses gefunden wurden, Zeugnis über den alten Kult und die Sitten der Bewohner geben, soll hier u.a. diskutiert werden. Im Zentrum steht immer die Frage, warum es die Menschen seit Jahrtausenden zu ein und derselben Kultstätte auf die Vestvågøy-Insel zieht, welche zudem die windigste Anhöhe im Umkreis von mehreren Kilometern ist?  Die originale Artikel in norwegisch kann man verkaufen in „Årboka Lofotr 2009“.


Lofotr 07/09
Title:  Communicating Power:  The Chieftain’s Hall as Archaeological Material and Mythological Idea in Iron Age Scandinavia
Autor:  Marianne Hem Eriksen, Master student in Archaeology, University of Oslo
Date:  26th October 2009
Abstract:  The hall as myth and material.  The Iron Age halls of Scandinavia have been a focal point of research in the last 15 – 20 years.  The halls have long been associated with power and aristocracy; however, no comprehensive analysis of the hall as a symbol of or instrument for power has been done.  In her project description Hem Eriksen intend to analyse the hall buildings and the ideas of the hall from a perspective of power.  The structure in the thesis is twofold.  First she will analyze the organising of social space in the halls according to the framework of Bourdieu’s theories on symbolic power and other socio-spatial theories.  Secondly she will demonstrate the idea of the hall becomming a focal point of cosmology and mental landscapes in the Late Iron Age by examining the connection between the idealized halls found in Old Norse mythology and the real life Iron Age halls.  Besides texts Marianne Hem Eriksen will analyze a selection of Scandinavian halls, where two of the halls will be analysed in-depth; Tissø and Borg in Lofoten.

Lofotr 06/09
Title:  La hall nell’immaginario della letteratura norrena
Author:  Silvia Tomasoni, Bergamo University, Italy
Date:  15th September 2009
Abstract:  Silvia Tomasoni worked as a guide at Lofotr Viking Museum during the season of 2008 as a part of the Leonardo-Placement programme between the museum and the University of Bergamo, Italy.  Inspired by her work as a guide in the reconstructed c. 700 – 950 AD chiefdom hall at Lofotr Viking Museum Silvia Tomasoni wrote the thesis “La hall nell’immaginario della letteratura norrena” returning to Italy in the atumn 2008.  . Tomasoni’s thesis focuses on the analysis of a peculiar place defining/characterizing the all ancient Scandinavian society: the hall. She has carefully evaluated texts such as poems, sagas and works from the VIII to the XI century AD and has found out that the hall is a recurrent concept.  Tomasoni got her degree in foreign Languages and Literature with final mark 107/110 at the Bergamo University.  Her thesis is only available in Italian. However, during the summer season of 2009 Federica Adobati, another student from Bergamo University working as a guide at Lofotr Viking Museum as a part of the Leonardo-Placement programme, made Tomasoni’s thesis available in a short English summary; “The hall in the imagery of the norse literature” 

Lofotr 05/09
Tittel: Glaspärleförsök på Borg, Lofoten
Forfatter: Jannika Grimbe, arkeolog
Dato: 27. august 2009
Sammendrag:  Jannika Grimbe demonstrerte perlemaking for publikum i boligdelen i ”høvdinghuset” på Lofotr vikingmuseum i mai og juni 2009.  Det ble funnet ca 30 glassperler ved utgravingen av Borg I på 80-tallet.  Grimbe eksperimenterte med form og mønstre med utgangspunkt i funnene fra Borg.  Prosjektets problemstilling var om det er mulig å lage melonformede perler, segmenterte perler, øyenperler, reticellaperler og andre flerfargede perler ved hjelp av ”puntlar, ”dorn”, kniv og tang.  Forsøkene viser at dette er mulig.  Når det gjelder reticellaperler er det tidligere fremholdt at disse må ha vært laget av flere personer.  Forsøkene til Grimbe viser at en enkelt person kan lage alle glassperletypene funnet på Borg, også reticellaperler.  Rapporten fra forsøkene inneholder for øvrig en kort kulturhistorisk gjennomgang av glassperler.  Glassperler finnes i Norden fra bronsealder, men de er mest vanlig i andre halvdel av eldre jernalder og yngre jernalder.  Glassperlene går ut av bruk ved overgangen til kristen middelalder.  Trolig fordi perler av glass ble forbundet med hedendom.  Rapporten redegjør også for bygging og erfaring med bruken av en kupolformet ovn av leire for perlemaking.

Lofotr 04/09
Tittel: Fra stolpehull til rekonstruksjon.  Et studium av to rekonstruerte jernalderanlegg i Norge
Forfatter: Silje Lillevik, mastergradsstudent i arkeologi.
Dato: 25. august 2009
Sammendrag:  Silje Lillevik er mastergradsstudent i arkeologi ved universitetet i Oslo.  Foreliggende dokument er prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven som har en todelt problemstilling.  Hun vil først diskutere i hvilken grad rekonstruksjoner samsvarer med det arkeologiske materialet som er dokumentert.  Hvilke valg blir tatt i prosessen med å rekonstruere et forhistorisk hus?  Hva er bakgrunnen for valgene som tas, og fraviker valgene fra tidligere tolkninger?  Kan utgravningsmetoden ha spilt en rolle i valgene som ble tatt? Andre aspekter som kan diskuteres er bruk av skriftlige kilder eller analogier fra andre bygninger, som stavkirkene.  For det andre ønsker Lillevik å undersøke og diskutere i hvilken grad publikum blir involvert i rekonstruksjonsprosessen.  Blir valgene som tas synliggjort for publikum, eller opplever publikum å bli presentert for en opplest og vedtatt ”sannhet” i møtet med rekonstruksjonen?  Det empiriske materialet i analysen er rekonstruksjonen av jernaldergården Ullandhaug i Stavanger og høvdinghallen på Borg i Lofoten.

Lofotr 03/09
Tittel: Eksperimentell produksjon av olje fra sel- og vågehvalspkk i rekonstruert hellegrop på Lofotr vikingmuseum 24. – 26. juni 2009.
Forfatter: Gørill Nilsen, arkeolog.
Dato: 24. august 2009
Sammendrag:  Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum og Lofotr vikingmuseum har samarbeidet om eksperimentell produksjon av olje av sel- og hvalspekk i rekonstruerte hellegroper.  Forsøkene i 2008 ble utført ved ”Gamman” i Kvænangen.  Der lykkes vi godt med oljeproduksjon av selspekk.  Oljeproduksjonen av vågehvalspekk var derimot mislykket.  I årets forsøk (2009) ble en hellegrop rekonstruert på Lofotr vikingmuseum.  Vi produserte først olje av selspekk.  Ved en modifisert bruk av hellegropa oppdaget vi nærmest ved slumpetreff en effektiv metode for å produsere olje av hvalspekket også.  Forsøkene blir publisert som helhet i en vitenskapelig sammenheng.  Her redegjøres kort for rekonstruksjonen av hellegropa og eksperimentene på Lofotr vikingmuseum i 2009.  Rapporten tilsvarer en noe omarbeidet versjon av Gørill Nilsens rapport for tildelte midler fra Senter for samiske studier. Mer om hellegroper fremgår av prosjektbeskrivelsen fra 2007.

Lofotr 02/09:
Tittel: Rekonstruksjoner: Et skjæringspunkt mellom forskjellige perspektiv.
Forfatter: Stein Farstadvoll, arkeolog.
Dato: 22. april 2009
Sammendrag: Teori om rekonstruksjoner.  Essayet om rekonstruksjoner er resultat av en 10 poengs studentoppgave, ARK-2017: prosjektkurs i arkeologi ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet, universitetet i Tromsø, våren 2008.  Stein Farstadvoll diskuterer rekonstruksjoner med utgangspunkt i større skala enn utstillingene i ”tradisjonelle” museer.  Langhuset på Lofotr vikingmuseum brukes som eksempel på en fullskala rekonstruksjon.  Med utgangspunkt i denne empirien diskuteres rekonstruksjoner som erindringssteder, som møtested mellom ulike interesser/intensjoner og formidling av arkeologisk kunnskap som en handelsvare.
  
Lofotr 01/09:
Tittel: Rekonstruksjon av hus med tømra skjelter med utgangspunkt i arkeologisk materiale.
Forfatter: Harald Bentz Høgseth, arkeolog
Dato: 27. februar 2009
Sammendrag: Rekonstruksjon av skjelterskjå.  Sist rekonstruerte bygning på Lofotr vikingmuseum er smia fra 1997. Museet har behov for en enkel bygning i forbindelse med arrangement ved naustområdet slik som vikingfestival og sagaspill eller eksperimentell arkelologi.  Skjelterskjåen er en egnet bygningstype med kjent tradisjon i Nord-Norge i middelalder og nyere tid.  Harald Høgset, tidligere direktør ved museet, nå ansatt som førsteamanuensis ved høgskolen i Sør-Trøndelag, er godt kjent med de eldste bevarte bygningskonstruksjonene av tre i Norge.  Vi gav Høgset i oppdrag å utrede et arkeologisk grunnlag for rekonstruksjon av en skjelterskjå fra vikingtid.  Foreliggende rapport viser til andre tidlige skjelterkonstruksjoner, men tar utgangspunkt i K60 fra Skiparkrok ved Nidelven i Trondheim, dendrokronologisk datert til slutten av vikingtiden.  Lofotr vikingmuseum planlegger rekonstruksjon av en skjelterskjå som en kombinasjon av stav og laft med skjeltre i alle veggene i løpet av 2009.  Rekonstruksjonen planlegges med utgangspunkt i foreliggende rapport.    

Lofotr 07/08:
Tittel:  Malting og brygging på vikingvis med råstoff fra Bøstad
Forfatter:  Odd Nicolaysen, ølbrygger på Lofotr vikingmuseum og bonde på Bøstad
Dato: 10. desember 2008
Sammendrag:  Ølbrygging.  Ølprosjektet er et forsøk på mer ”vikingmat” i høvdinghuset og et bidrag til utvikling av stedbundet næring her på Bøstad.  Prosjektet startet med malting i perioden 18. – 31. januar 2008.  Trekjeraldet (meskekar, rostekar og gilen) lå i vann på Vestresand ca ei uke.  I uke 8 gjorde vi også en del andre forberedelser slik som sanking av stein i fjæra til bruk som kokstein, henting av einer og Frik Harald Bjerkli spikket tappekran til rostekaret.  Selve bryggingen ble utført i høvdinghuset sammen med Lofoten vikinglag som et åpent arrangement for publikum fredag den 22. februar.  Ølet målte 4,5 % da det ble stukket om mandag den 25. februar.  Den 7. mars vi arrangerte en internasjonal prøvesmaking av ølet i høvdinghuset for våre syv partnere i ”LiveArch” – et treårig EU-prosjekt med deltagere fra Sverige, Tyskland, Skottland, Holland, Latvia, Italia og Ungarn. Ølet er prøvesmakt også lokalt. Brygget er uvant for moderne mennesker og har fått blandet mottakelse.  Kvinner likte ølet bedre enn menn.

Lofotr 06/08:
Tittel:  Die Ruderpinne von Gokstad - ein Handwerksbericht über die Schnitzarbeit an “Lofotr” Wikingermuseum 2008
Forfatter:  Doreen Wehrhold, treskjærer og håndverker på Lofotr vikingsmuseum
Dato:  8. desember 2008
Sammendrag:  Treskjæring.  Dette er fjerde sesong Doreen Werhold arbeider som treskjærer ved museet.  Årets hovedprosjekt var rekonstruksjon av rorkulten fra Gokstadskipet.  Prosjektet var tidkrevende og ble gjennomført ved museet i perioden 7. mai – 30. juli.  Utgangspuntket for prosjektet var beskrivelse og avbildning av rorkulten i ”Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord” ved utgraveren Nicolay Nicolaysen fra 1882 (Kristiania).  Werhold besøkte imidlertid også Vikingskipshuset på Bygdøy hvor hun studerte både den rekonstruerte rorkulten som står på Gokstadskipet i dag og den originale rorkulten som ligger i magasinet.  Sistnevnte er i dårlig forfatning.  Vi takker for øvrig Bjarte Aarseth og Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset for tilsendt arbeidstegning av kopien som nå står på Gokstadskipet.  Foruten denne rapporten kan Lofotrs rekonstruerte rorkult studeres i ”høvdinghuset” om vinteren eller på Gokstadkopien ”Lofotr” i sommersesongen.  Sammenlignes de ulike kildene i prosjektet ser en snart at rorkulten på Gokstadskipet oppfattes vesentlig forskjellig.  Vår rekonstruksjon er en unik tolkning som viser behov for ytterligere debatt – hvordan så den originale rorkulten på Gokstaskipet egentlig ut?

Lofotr 05/08:
Tittel:  Vikingtidens drakter
Forfatter:  Nille Glæsel, tidligere håndverkskoordinator ved Lofotr vikingmuseum, høvding for «Lofoten vikinglag» og tekstiltolker/selvstendig næringsdrivende i firmaet Vikingdrakt.
Dato:  3. desember 2008
Sammendrag:  Tekstil.  Nille Glæsel er Lofotr vikingmuseums kontaktperson i spørsmål som angår rekonstruksjon av autentiske drakter på grunnlag av arkeologisk materiale.  Hun har sydd, skåret til eller gitt råd til museets beholdning av drakter til guider, håndverkere og historisk serveringspersonale.  I 2007 var Glæsel konsulent for drakter til innspillingen av filmen «Nøkkelen» som skal vises i kinosalen i vårt nybygg.  I 2008 har Glæsel vært draktrådgiver for «Lofoten vikinglag» ved deres møter i boligdelen i det rekonstruerte langhuset.  I slutten av juli holdt hun for øvrig et kurs i vikingtidens skomaking for ansatte på Lofotr vikingmuseum.  Glæsel holder jevnlig kurs i sying av vikingdrakt.  Artikkelen viser hvordan en skjærer til og syr en manns- og kvinnedrakt fra vikingtid. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Lofotposten, se her...

Lofotr 04/08:
Tittel: Kullbrenning i grop – erfaring fra fire eksperimenter
Forfatter: Lars Erik Narmo, arkeolog/forskningsansvarlig ved Lofotr Viking Museum
Dato: 2. desember 2008
Sammendrag: Kullproduksjon.  Produksjon av kull i groper (kullgroper) var en vanlig teknikk i Fennoskandia i perioden ca 700 – 1500 e.Kr.  Beliggenheten til kullgropene avhenger av om kullet skulle brukes i jernproduksjon av myrmalm eller i smia på gården.  For sistnevnte er det vanlig å finne gropene i større felt i innmarksnær utmark eller spredd langs gamle veifar i utmarka.  Kullgropa er trolig det vanligste fornminnet i Norge og teknikken er studert gjennom mange utgravinger siden slutten av 1970-tallet.  Kullbrenningen synes tradisjonsbundet når det gjelder form (kvadratisk, rektangulær eller rund), vedstablingsteknikk eller bruksmønster i utmarka.  Til tross for at kullgropa er godt kjent gjennom utgravinger er det utført relativt få eksperimenter med teknikken.  Artikkelen redegjør kort for tidligere eksperimenter med kullgroper i Skandinavia og fokuserer på fire eksperimentelle kullbrenninger utført ved Lofotr vikingmuseum og Kittilbu utmarksmuseum i 2007 og 2008. 

Lofotr 03/08:
Tittel: Sútunarnámskeid á Borg Lofoden 11. – 16. ágúst 2008
Forfatter:, handverks/víkingjakonan og grunnskólakennarinn frá Íslandi
Dato: 28. november 2008
Sammendrag: Garving.  Lofotr vikingmuseum engasjerte Lotta Rahme fra Sigtuna i Sverige som lærer på et garvekurs i perioden 11. – 16. august 2008.  Rahme er en erfaren garver.  Hun har skrevet flere bøker om tradisjonell garving og dette er andre gang hun holder kurs på Lofotr vikingmuseum.  Kurset i tradisjonell garving (fettgarving, vegetabilsk garving og alungarving) ble i utgangspunktet avviklet som en ”LiveArch staff exchange” for de 8 partnere i dette EU-prosjektet.  Med kun en påmeldt fra ”LiveArch” ble kurset tilbudt folk knyttet til museet fra eller interesserte næringsaktører med geografisk tilknytning.  Vi har således etablert en gruppe lokale garvere som kan engasjeres som håndverkere i sesongen.  Rapporten er på islandsk fordi Borgný Gunnarsdóttir fra Island etter hvert ble den eneste ”betalende” kursdeltakeren.  Hun takket ja til gratis kurs mot å skrive rapporten.  De fleste norsktalende klarer trolig å forstå den islandske beskrivelsen av garveprosessen – vi garvet geiteskinn og fiskeskinn.  Forstår en ikke islandsk eller ønskes ytterligere fordypning i garving anbefaler vi Lotta Rahmes bøker på følgende nettside: http://www.lottasgarveri.se/Garvningsbo%CC%88cker.html

Lofotr 02/08:
Tittel: Rapport i rekonstruktion av forntida smide åt Lofotr Viking
museéum.
Forfatter: Robin Evavoll, Smed/håndverker ved Lofotr Viking Museum
Dato: 27. november 2008
Sammendrag: Smie.  Ved utgravingene på 1980-tallet ble det funnet 385 gjenstander av jern i hustufta Borg I. Tufta er spesiell i skandinavisk sammenheng fordi den var lite påvirket av pløying og jerngjenstandene lå derfor ”in situ”.  Borg I er således et sluttet funn som kan vise hvilke smieteknikker som var i bruk på en storgård fra jernalderen.  Ved rekonstruksjon av jerngjenstander fra Borg I ønsker en å kartlegge den totale mengden kjente smieteknikker som er representert i dette materialet.  Hvilke teknikker går igjen, hvilke teknikker opptrer sjeldent og hvilke gjenstander omfattes av de sjeldne teknikkene etc. Lofotr vikingmuseum engasjerte Robin Evavoll som smed for sesongen 2008.  Han kom til Borg som nyutdannet smed etter et år på Bäckadals folkhögskola i Sverige.  Foruten demonstrasjon av vikingtidens smiing skulle Evavoll forstå teknikkene gjennom rekonstruksjon av jerngjenstandene funnet på Borg.  Målet var å rekonstruere så mange gjenstander som mulig, men kvaliteten var overordnet kvantiteten.  Rapporten redegjør for Evavolls møte med det arkeologiske materialet.

Lofotr 01/08:
Tittel:  Skjoldehamfunnet i nytt lys - prosjektbeskrivelse
Forfatter:  Dan Halvard Løvlid, mastergradsstudent ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen/håndverker ved Lofotr Viking Museum
Dato:  17. juni 2008
Sammendrag:  Tekstil. Rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten er årets hovedprosjekt for håndverkerne som skal arbeide med tekstil seongen 2008.  Skjoldehamndrakten ble funnet på et lik i myr ved Skjoldehamn på Andøya i 1936.  Funnet ble publisert av Guttorm Gjessing to år senere.  Draktens etniske og kronologiske tilknytning er omdiskutert i nyere litteratur.  Samisk eller norrøn, jernalder eller middelalder?  Løvlid skal vurdere disse spørsmålene i sin mastergradsoppgave i arkeologi.  Utgangspunktet for Skjoldehamdrakten som et håndverksprosjektet ved Lofotr vikingmuseum er mangelfull dokumentasjon siden primærpublikasjonen til Gjessing forelå i 1938.  Dan Halvard Løvlid har foretatt en ny oppmåling av drakten og skal lage en rekonstruksjon av denne i boligdelen i høvdinghuset i perioden juli – september 2008.  Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Lofotr vikingmuseum og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved universitetet i Bergen.

Lofotr 06/07
Tittel:  Arbeid i bein og gevir
Fortatter:Torjus Gaaren, håndverker ved Lofotr vikingmuseum
Dato:  10 desember 2008
Sammendrag:  Bein- og gevirarbeid.  Torjus Gaaren demonstrerte ulike håndverksteknikker ved Lofotr vikingmuseum i 2007.  Rapporten redegjør hovedsakelig for erfaringene med arbeid i bein og gevir av tilgjengelige arter ved museet.  Det vil si storfebein, reinsdyrgevir, elggevir og hvaltann/bein.  Gaaren laget ting vi hadde behov for i ”høvdinghuset” og smeden laget redskaper som Torjus trengte for å drive sitt bein- og gevirhåndverk.

Lofotr 05/07
Tittel: Vikingtid og kristendom 
Forfatter:  Frode Wigum, sogneprest i Borge
Dato:  9. desember 2008
Sammendrag: Kristningsprosessen og sjøsetting av en irsk skinnbåt.  En ”currach” (en irsk skinnbåt) ble rekonstruert ved Lofotr vikingmuseum i 2007.  I forbindelse med sjøsettingen redegjør sogneprest Frode Wigum for Irske munkers ferdsel med skinnbåter i Nord-Atlanteren og vikingenes møte med kristendommen på Vesterhavsøyene.  Kanskje drev irske skinnbåter i land også langs norskekysten mellom 500 og 1000 e.Kr?  Artikkelen stod på trykk i Lofotposten 7. august 2007 og presenteres her med flere bilder fra sjøsettingen av skinnbåten på Innerpollen.

Lofotr 04/07
Title: The making of a currach – a Celtic traditional skin boat.
Autor: Torjus Gaaren, handcrafter at Lofotr Viking Museum
Date: 9th Desember 2008
Abstract: Boat building. The currach is not known in Norway, however Vikings might have experienced its use abroad or some currach might have stranded ashore with Celtic missionary munks. The project demonstrated the building of a skin boat using rowan roads and a cow hide. The report has been published separately by Torjus Gaaren the 2nd August 2007 on his web page: http://torjusgaaren.blogspot.com/2007/08/currach.html

Lofotr 03/07
Tittel: Utskjæring av et dragehode til Lofotr, gripedyr i kleber, runer i kryssfiner og
gullgubbefigurer i tre.
Forfatter: Doreen Wehrhold, treskjærer ved Lofotr vikingmuseum.
Dato: 28. april 2008
Sammendrag: Treskjæring. Doreen Wehrhold demonstrerte treskjæring som håndverk fra vikingtid for publikum i boligdelen i høvdinghuset i 2007. Hovedprosjektet var å lage et dragehode til Lofotr, vår kopi av Gokstadskipet fra ca 900 e.Kr. Dragehoder til skip er ikke bevart fra vikingtiden. Prosjektet ble utført som en tredimensjonal inspirasjon av de todimensjonale sengestolpene fra Gokstadskipet. Dragehodets fargesetting med bladgull og beinsvart er for øvrig inspirert av gul og svart farge på teltstolpene fra Gokstad. Foruten dragehodet laget Wehrhold en forstørret kopi av gripedyret R318 i kleberstein, tre runealfabeter i kryssfiner og fem lekefigurer av med utforming som gullgubber.

Lofotr 02/07
Tittel: Vikingtida sko i moderne museala relasjoner.
Forfatter: Fanny Larsson, arkeolog/håndverker ved Lofotr Viking Museum
Dato: 12. april 2008
Sammendrag: Skomaking. Arkeolog Fanny Larsson demonstrerte skomaking som håndverk fra vikingtid for publikum i boligdelen i høvdinghuset i 2007. Prosjektet ble utført med utgangspunkt i Lofotr vikingmuseums behov for sko og motivering av mer bruk av vikingsko. En del av opplegget var gjennomføring av et skokurs der ansatte ved museet laget maler og sydde egne sko.

Lofotr 01/07
Title: Reconstruction and the use of Håen 1, a Late Iron Age iron
bloomery furnace at Lofotr Viking Museum, Lofoten in North Norway
Autor: Lars Erik Narmo, archaeologist/research manager at Lofotr Viking Museum
Date: 10th April 2008
Abstract: Iron production. Documentation of the reconstruction and initial use of a slag tapping bloomery furnace from the Late Iron Age. The furnace was
reconstructed based by Lars Stenviks excavation of the Håen 1 site in Sout-
Trøndelag in 1985. Four experimental smeltings was conducted during the
Viking festival in August 2007. Bog ore from Kittilby in Dokkfløy, Oppland
was reduced to iron blooms using charcoal of wood produced in a charcoal pit
at Lofotr Viking Museum.

Lofotr 01/03
Title:  The Transition from Paganism to Christianity.  A perspective from the Borg site, a Chieftains Farm in Northern Norway
Author:  Geir Are Johansen, archaeologist and museum director at Lofotr Viking Museum
Dato: 16th December 2009
Summary:  The Christian cult and early Churches has a close resemblance to the central places of the Iron Age in Scandinavia.  The excavated hall at Borg in Lofoten is an excellent example of early Christian elements in the pagan central place.  Christian elements are occasionally observed in Viking Age graves.  Special to Borg is a near to complete liturgical set to execute a Christian mass to be fond associated with an assumed placement of the high seat in the pagan hall.  The elements are Tating ware pottery as containers of water for hand wash and/or altar wine), a gold manuscript pointer, an gold foild funnel glass beaker with the cross- and other Christian motiefs, probably used as a chalize and a Irish bronze hanging bowl used for handwash.  Some other objects might as well have Christian ritual significance.  Besides the presentation of the objects from Borg Johansen discuss these Christian elements at in a wider context.  The paper was written in 2003 as theme 9 in the Culture 2000 project “Travels in Time”, see http://www.travels-in-time.net/e/norway09arteng.htm



 

 



Torjus Gaaren på prøvetur i "currach".
Foto: Frode Wigum




Lofotr Vikingmuseum på Borg, Prestegårdsveien 59, N-8360 Bøstad. Telefon: 76 08 49 00, Fax: 76 08 49 10. E-post: vikingmuseet@lofotr.no