Utgravning 2009
De nye utgravningene er igang. På denne siden kan du lese en liten dagsrapport om hva som eventuelt blir funnet.
Dagsrapport 5. juni 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Siste dag på feltet. Det er ikke uvanlig at det blir hektisk mot slutten av utgravinger. Alle stod på til siste time og vel så det. Vi ble ferdige og jeg er godt fornøyd med resultatet. Takk til Brigi, Frank, Ingunn og Johanne. De tre sistnevnte reiser videre til oppdrag for Tromsø Museum og Sametinget.
Brigi blir noen dager til på Borg før hun reiser tilbake til Ungarn der hun arbeider som arkeobotaniker.. Hun skal vurdere makrofossilprøver og rense kullprøver for innsendelse til et laboratorim på New Zealand for datering av C14 – radioaktivt kull. C14-dateringer angir dateringen innfor et intervall på om lag +/- 60 år. Dateringsmetoden er vanlig i bruk blant arkeologer.
Gravingen av felt 1 resulterte i funn av 12 kokegroper. Kokegropene lå med steinpakningen godt bevart i den vestre delen av feltet. Vi ble i utgangspunktet noe forvirret av kokegropene på østre del fordi disse har vært tømt for stein der steinen synes samlet i en røys. Røysa ble først vurdert som ei rydningsrøys, men gravingen viste at den bestod av skjørbrent stein. Det vil si stein som trolig har ligget i tre kokegroper, som var nærmest tømt for stein. I en av disse tømte kokegropene fant vi forresten et stykke keramikk på fredag – se bildet. Uornert svart gods der typen er ubestemt foreløpig. Keramikkstykket ble gravd ut av Johanne, men funnet ved sålding. Den heldige finneren var Brage Dåbakk fra Valnesfjord Oppvekstsenter som var på besøk fra Borg vikingleirskole. Takk for all hjelp fra dere også.
Utgravingen av felt 1 er svært viktig i forståelsen av kokegropfeltet på Borg. Men ikke nok med det. Utgravingen av de to kokegropene i den fremtidige vei trasèen nede ved E10 viser at kokegropfeltet har utbredelse over hele høydedraget på Borg – fra E10 til prestegården der museumsadministrasjonen holder til i dag. Kokegropa i grisebingen indikerer at bredden på feltet trolig tilsvarer hele høydedraget. Vi trenger sikrere holdepunkter for utbredelsen av kokegropfeltet, men det kommer etter hvert.
Felter med kokegroper fra yngre bronsealder/eldre jernalder på middelalderske kirkesteder er vanlig i Sør-Skandinavia. Borg føyer seg således inn i et kjent mønster. Det som derimot gjør Borg til et spesielt tilfelle er den tidligere utgravingen av hallen fra yngre jernalder som viser den helhetlige utviklingen av kultpraksis over tid. Det starter med rituelle måltider ute i det fri – på Borg holdt man på med dette i ca 1000 år. Vi har sikre holdepunkter for bruken av den eldste bruken av hallen mellom ca 600 – 700 e.Kr. Sentralt inne i hallrommet finner vi en kokegrop i gulvnivået. Kultbruken av kokegropene ser således ut til å ha fulgt med inn i hallen. Her skjer åpenbart en rituell endring, men den er gradvis. Neste del i endringsprosessen er at kokegropa i hallen erstattes av en åpen langild ca 700 e.Kr. Den rituelle tilberedningen av kjøtt skjer ikke lenger ved tørrkoking i groper, men vått i gryter. Hvordan det grytekokte ritualet artet seg inne i hallen beskrives blant annet av Snorre i sagaen om Håkon den gode. Ritualene i hallen opphørte ved overgangen til kristendommen. Vi vet at langhuset ble avviklet i løpet av 900-tallet og at den første presten på Borg er omtalt på 1100-tallet. En eller annen gang i løpet av dette tidsrommet flyttet kultbruken fra hallen til kirkestedet på den høyeste Borghøyden. Vi trenger mer kunnskap om kirkestedet for å forstå hva som skjedde og dette har religionshistorisk betydning langt utover Borg eller Nord-Norge.
Før vi tar helt av avrunder jeg utgravingen som feltleder for Tromsø Museum, ved å vende tilbake til min vanlige funksjon på Lofotr vikingmuseum, med å si at topplaget på felt 1 avspeiler andre aktiviteter enn kokegropfeltet. Vi har slagg og en avgrensning diffuse stolpehull som indikerer at det trolig har stått ei smie her eller et sted rett i nærheten. Smieaktiviteten på Borg er interessant i forhold til funnene av alle kullgropene på Vestvågøy. Disse er analysert av Geir Are Johansen og er beskrevet i hans hovedoppgave – den kan lånes på biblioteket.
Dagsrapport 4. juni 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Vi nærmer oss slutten av utgravingen – noe hektisk, men vi blir nok ferdig med det meste til fredag. Vi dokumenter for harde livet, snitter og tegner.
I dag har vi arbeidet med strukturer på tre steder; kokegroper i bakken nedenfor blåhusene mot E10, felt 1 og ei kokegrop i grisebingen.
Felt 1 er omtalt mange ganger og det er egentlig ikke mer nytt å si om dette annet enn detaljer – som er viktig for arkeologer. Ingen nye oppsiktsvekkende funn, men Brigi har renset videre på et ildsted som virket diffust på overflaten. Dette fikk en klarere avgrenset form dypere nede.
Ellers snitter vi kokegroper, kokegroper og atter kokegroper. De to gropene Johanne fant nær E10 i går ble snittet og dokumentert dag. Jeg var usikker på disse gropene på overflaten, men profilene viser klart at de er kokegroper. Rester av en pakning med skjørbrente stein oppå et kullag. Kokegropene på felt 1 viser flere tilfeller av gjenbruk – gropene er brukt flere ganger, men vi vet ikke hvor mange.
I kveld mellom 1800 – 2100 grov Ingunn og jeg ut kokegropa i grisebingen. Den er høyst ordinær – helt lik de øvrige ”runde” kokegropene som er påvist flere steder på Borg. Det mest interessante ved den utgravde gropa er beliggenheten som ytterligere underbygger at det trolig ligger tett med kokegroper i undergrunnen over hele høydedraget mellom E10 og prestegården. Her har det vært ”festet” mye i de ca 1100 årene kokegropfeltet var i bruk – i alle fall på grunnlag av de dateringene vi kjenner så langt.
Vi hadde for øvrig hyggelig selskap av de to villsvinene ”Frøya” og ”Fenrisulven” i grisebingen – de bivånte det hele. Kanskje forstår de at grisebadet atter er deres når arkeologene forlater det
Dagsrapport 3. juni 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Sterk vind fra nord gjorde ting tungvindt i dag. Turistene holdt på det de hadde mens de passerte feltet vårt på tur til høvdinghuset. Det samme gjaldt for oss. Bøtter og sitteplater blåste utover marka hvis de ikke ble sikret med store stein eller jordmasser.
Vi brukte dagen på snitting av strukturer – stolpehull, røys og kokegroper. Vi henger en del etter med dokumentasjonen. Frank satt med datamaskina si inne i billettbua og tegnet strukturer fra planfoto.
Nye oppdagelser på feltet i dag er at stolpehullene er diffust nedgravd – under 10 cm. Noen er avkreftet, noen ansees som mulige, men selv sikre stolpehull er grunne. Hvordan dette skal tolkes gjenstår å se, men jeg kan vanskelig se at fyllskiftene har naturlig forklaring.
Johanne brukte gravemaskin på planene om den nye veien fra parkeringsplassen til adkomstanlegget. Vi regnet med at området var tomt og gjennomførte undersøkelsen nærmest for å få dette bekreftet. Overraskelsen var derfor stor da vi fant to sirkulære kullflak under det tynne ”åkerlaget” – området er beite. Enkelte skjørbrente stein er påvist, men færre enn forventet hvis dette er ødelagte kokegroper. Men formen på kullagene og konsentrasjonen av kullaget indikerer kokegroper. I så fall har kokegropfeltet utstrekning over hele høydedraget fra E10 til prestegården…
Dagsrapport 29. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Forferdelig vær på feltet i dag. Folk fra Bøstad gliser og sier at ”Når arkeologan kjem te Borg, da bli de dårlig ver”. Vi har triumferende gjort ordtaket til skamme nå i snart tre uker, men i dag kom ”han me han”. Regn fra sørvest med kuling og vel så det. Jeg har opplevd en del maivær i mine 47 år, men dagens tok kaka. Vi arkeologer er tross alt ingen pingler og lot som ingen ting til å begynne med. Men det er slitsomt når tommestokken som du la fra deg for å skrive litt blåste til andre siden av feltet før du får tatt et nytt mål. Jeg har forresten heller ikke opplevd at metallklypene som skal holde papiret på plass på tegnebrettet blåser av brettet.
Vi snittet kokegropa struktur 4 og renset videre på kokegropa struktur 12, sistnevnte ser ut til å være en langstrakt oval grop tilsvarende struktur 16 – datert til tidlig metalltid (før-romersk jernalder). Jeg gav en rekke stolpehull nummer ved å hamre spikeren med nummertaggen ned i undergrunnen. Frank gav meg ideen og da satt de. Vi renset frem overflaten av rydningsrøysa struktur 17 og gav opp gravingen til lunsj.
Dagsrapport 28. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
I dag har vi fortsatt arbeidet med kokegropene struktur 4, 5, 12 og 16. To stolpehull (struktur 14 og 15) nær struktur 12 er avkreftet.
I området hvor vi har avdekket det funnførende åkerlaget struktur 22 har vi nå renset frem struktur 21, registrert som ei kokegrop i 2006. Det sirkulære fyllskiftet inneholder ikke skjørbrent stein. Mangel på stein og et slaggstykke i toppen tyder på dette neppe er en kokegrop likevel. Nær denne har vi renset frem en grop av tilsvarende størrelse. Flere stolpehull og ei mulig veggrenne er avdekket. I motsetning til kokegropene er vi mer i tvil om hva vi graver på denne delen av området. Her ligger også ei lita røys som vi ser nærmere på i morgen. Vi renser området videre for å avdekke sammenhengen mellom stolpehull, funn og strukturer. Slagget i området tyder på at det trolig ligger ei smie her.
Vi bruker en ny dokumentasjonsmetode. Strukturene renses frem og fotograferes ovenfra. Fotoet digitaliseres i Adobe illustrator og georeferes i ArcGIS 9 ved hjelp av tre koordinatpunkter som er markert med spiker på fotoet. Den digitale tegningen skrives ut og påføres ytterligere detaljer i felt. Den ajourførte tegningen scannes og digitaliseres. Metoden er svært nøyaktig og hurtig sammenlignet med tradisjonell metode der man tegner ved å måle manuelt i felt.
Med utgangspunkt i dokumentasjonsteknikken ble vi oppmerksom på at kokegropene 4 og 5 faktisk ikke er runde, slik vi har trodd tidligere. De er åttekantede. Ved nærmere ettersyn ser vi at det gjelder flere groper. Dokumentasjonen av strukturene i plan fortsetter. Foruten den åttekantede formen er den eldste kokegropa på feltet, struktur 16 avlang oval. Denne ble radiologisk datert til 520 – 395 ved undersøkelsen i 2006. Selv om grunnlaget er litt tynt avløses trolig avlange ovale kokegroper fra tidlig metalltid (før-romersk jernalder) av åttekantede tilnærmet sirkulære kokegroper i romertiden. Lengden på sidene i åttekanten er neppe tilfeldig fordi samme mål går igjen. Hmm, hvorfor det mon tro?
Dagsrapport 27. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
I dag har vi arbeidet med kokegropene struktur 4, 5 og 12. Steinpakningen i kokegropa struktur 4 er trolig den best bevarte på feltet – se bilde.
Vi har snart renset bort det funnførende åkerlaget struktur 22. Massene er såldet og i dag gjorde vi flere interessante funn. Vi fant mer slagg med spor av skifrig materiale, som indikerer at essa slagget stammer fra har en karm av skiferheller. Vi har ikke sett rødbrente heller på feltet og hvis slike fortsatt er bevart /finnes, ligger de i så fall under laget struktur 22. Under den delen av laget stuktur 22 som er bortgravet har vi funnet to sirkulære nedskjæringer med kullholdig jord. Hvilken funksjon disse har er uvisst, men en foreløpig hypotese er at de har sammenheng med smieslagget i laget som dekket strukturene. Vi får se. Kanskje er det flere strukturer under det funnførende åkerlaget struktur 22.
I åkerlaget struktur 22 fant vi for øvrig to små stykker keramikk. Stykkene er ikke større enn en fingernegl og vi er derfor usikker på typen. Vi fant også et lite stykke av et randskår av kleberstein.
Det mest oppsiktsvekkende funnet fra struktur 22 er imidlertid ei glassperle av grønt glass. Perla ble funnet som to deler. Ifølge Ingun på feltet, som skriver en hovedfagsoppgave om glassperler, dreier det seg om ei femsidig polygonperle med sannsynlig datering til folkevandringstid/første halvdel av merovingertid. Dateringen passer godt med de øvrige dateringene på feltet. Det er 20 perler fra tidligere gravinger på Borg. Disse kan studeres i utstillingen vår. Den grønne polygonperla er importgods, trolig fra Vesteuropa eller det frankiske riket. Ifølge Ingun kan en kjemisk analyse avklare provinsen.
Perla ble gravd frem av Johanne, som fyller 23 år i dag. Gratulerer. Den heldige finneren av perla var derimot Martin Lie, 7. klasse på Reipå skole. Han var en av 56 unger fra Borg vikingleirskole som var med og såldet jordmasser fra feltet i dag. Martin er gutten med høytrykkspyleren på bildet av såldestasjonen vår.
Dagsrapport 26. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Vi sluttførte fremrensingen av felt 1 i dag. Størrelsen på det fremrensede feltet skal måles nøyaktig med totalstasjon, men det er anslagsvis et sted mellom 1000 og 1500 m2. Forståelsen av anleggsporene på feltet er rimelig klar – det kan deles i tre. Lengst øst ligger ni kokegroper, i midten har vi påvist stolpehull og slagg som indikerer en smie mens vestre tredjedel er funntomt og omrotet av flere kabelgrøfter.
Vi fortsatte fremrensningen og såldingen av det slaggførende åkerlaget (struktur 22). Vi må fjerne dette laget helt før vi ser eventuelle mønstre i stolpehullene som er påvist.
Vi startet fremrensingen av kokegropene for dokumentasjon i plan før den ene halvdelen snittes, tømmes og såldes. Profilen dokumenteres med tegning før vi tømmer den andre halvdelen. Vi prøver en ny dokumentasjonsmetode med foto som rektifiseres i GIS der strukturen digitalisers med tegning med fotoet som underlag. Vi antar at dette er en rasjonell metode når vi først får litt rutine.
I dag renset vi frem kokegropene struktur 4, 5 og 16 for dokumentasjon i plan.
Dagsrapport 25. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Vi har fortsatt en del igjen før felt 1 er ferdig fremrenset. Dagens arbeid ble vesentlig hindret av en kabelgrøft med sterkstrøm og en annen grøft med ukjent funksjon.
I motsetning til tidligere solrike dager, hadde vi regn og sterk vind i dag. Vi startet for øvrig utgraving av en rest av bunnlag åkerlag med mange observasjoner av slagg, trolig smieslagg midt på feltet (struktur 22). Denne graves for hånd og vannsåldes. Det er en del stolpehull i området og vi graver bort laget for om mulig å påvise flere stolpespor.
Til dagens sålding fikk vi hjelp av 26 sjetteklassinger fra Bøstad, Eltoft og Haukland skoler. Foruten slagg fant vi enkelte brente bein og et stykke jern – trolig del av en nagle. Det ble også funnet et stykke brent leire. Funnene (slagget, brent bein og brent leire) indikerer at det ligger en esse i området.
Vi hadde for øvrig besøk av Lofotposten og styret for Lofotr vikingmuseum.
Dagsrapport 22. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Felt 1 er ferdig fremrenset med unntak av et område som sluttføres på mandag.
Tidligere fant vi slagg mot bunnen av åkerlaget i et begrenset område midt på feltet. Vi lot dette ligge for vannsålding for å få svar på hvilken virksomhet det skriver seg fra. Trolig er det slagg fra jernbearbeiding, men annen metallbearbeiding kan heller ikke utelukkes. Det er rimeligvis sammenheng mellom slagget og stolpehullene i området. For å se systemet i stolpehullene må vi fjerne det slaggholdige åkerlaget. Frank Halvard Røberg startet utgravingen av det slaggholdige åkerlaget med graveskje, øsekar og bøtter.
46 elever fra Borg Vikingleirskole hjalp oss med sålding av jordmassene som Frank og Johanne grov ut. Det ble ikke funnet slagg eller andre gjenstander i såldemaskinen på fredag, men vesentlig mer masse skal såldes i uken som kommer.
Vannsåldingen og mulighet for å gjøre funn falt åpenbart i smak blant elevene på leirskolen, som kom fra tre skoler i nordre Nordland. Noen synes det var artig å bruke høytrykkspyleren, mens andre var mer interessert i det man kan finne i såldet. En elev fra Sortland måtte ”rives løs” fra såldet da de tilmålte 45 minutter per gruppe var over.
Dagsrapport 20. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Den maskinelle flateavdekkingen av åkerlaget fortsetter. Gravingen ser ut til å resultere i færre anleggsspor enn forventet på grunnlag av de som ble oppdaget i søkesjaktene fra 2006. Søkesjaktene traff godt og vi får bedre tid til gravingen enn beregnet.
Det spennende med dagens graving er funn av slagg innenfor et relativt begrenset område. Slaggstykkene lå mot bunnen av åkerlaget og vi har latt ligg en rest av dette for senere sålding. Stolpehullene på feltet skriver seg kanskje fra ei smie? Vi får se…
Fylkesarkeologen har vært i kontakt med Tromsø Museum angående oppdagelsen av kokegropa i grisebadet og vi er enige om å grave den hvis vi får tid. Vi gjennomfører dette som en såkalt post 21 graving. Dette er en sekkepost for såkalte ”bondegravinger”, det vil si utrykning til steder der det meldes fra om funn. Bønder og andre som melder fra om arkeologiske funn skal selvsagt ikke betale for det og post 21 dekker kostnadene. Hvis alt går som jeg håper starter utgravingen i grisebingen på mandag. Jeg gleder meg.
Onsdag den 20 var det for øvrig et innslag om utgravingen i nyhetsprogrammet Sveip på NRK2 kl 1720. Innslaget finnes på denne lenken: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/496386 , undermeny ”Utgravinger ved Borg i Lofoten”.
Dagsrapport 19. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Nok en solrik dag i bakkene på Borg der vi fortsetter med flateavdekkingen av felt 1. I dag avdekket vi ca 112 m2. Så langt har vi renset frem omlag 380 m2 av feltet. Vi regner med å bruke maskinen 1 – 1,5 dager til før vi begynner å rense anleggsporene på feltet for nærmere dokumentasjon. Vi kommer tilbake med ytterligere informasjon om anleggsporene når hele feltet er avdekket med maskin.
I dag gjorde jeg en del andre ting også. Først var jeg med femte, sjette og sjuendeklassingene på Eltoft skole for å se på en gravhaug. Alle var utstyrt med sag, øks eller rotsaks - her skulle det ryddes. Vi lekte lik med gravutstyr i plyndringsgropa midt i gravhaugen for å demonstrere hvordan kvinner- og menn var gravlagt. Etter å ha snakket litt om gravskikk i hedensk tid ble vi enige om at det er best å ikke utfordre forfedrene med å røre det som vokser på gravhaugene. Graven var et hellig sted i hedensk tid og det kan fortsatt gjelde…
Det artige med denne turen var at vi fant fire graver til. De er i alle fall ikke nevnt i Askeladden - det nasjonale fornminneregisteret. Den ene graven var helt nedgrodd av krattskog, men barna fulgte fotgrøfta langs ytterkanten og ryddet frem en stor skipsformet gravhaug i en fei.
Tilbake på feltet på ble jeg kjent med en kokegrop i grisebingen der villsvinene camperer. Kokegropa ligger utenfor det planlagte utgravingsområdet vårt. Villsvinene ble sluppet ut i dag og de liker å bade. I nedre del av grisebingen var det gravet en liten grop gjennom åkerlaget. Der ble jeg oppmerksom på kull. Ved litt rensing fremkom halvdelen av en rund kokegrop tilsvarende de vi avdekker på felt 1, ca 100 meter unna. Kokegropfeltet har en kjent utstrekning på 280 meter. Kokegropa i grisebingen er en viktig observasjon fordi den bidrar til avgrensning av bredden på kokegropfeltet på Borghøyden. Kokegrop og grisebad er neppe en forenlig kombinasjon og fylkesarkeologen i Bodø må vurdere hva vi gjør videre. Foreløpig er grisebadet stengt med elektrisk gjerde.
Dagsrapport 18. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo
Vi skriver 18. mai og det er herlig å jobbe i solbakken på Borg etter en knall 17. mai helg. Norge slo hele Europa i Russland og deler av feltmannskapet feiret anledningen med et bad i Innerpollen ved naustet…
Frank Røberg og jeg startet dagen i dag med å se nærmere på det mulige stolpehullet i feltet mellom blåhusene. Vi åpnet to sjakter i forrige uke navngitt som felt 2a og 2b. Bunnen av felt 2 består av steril undergrunn med unntak av et fyllskifte som et mulig stolpehull i felt 2a. Vi renset videre på fyllskiftet og det viste seg snart som rest av kontrastmasse i en forsenkning. Vi fastslår derfor at vi ikke har påvist en eneste arkeologisk struktur av interesse i undergrunnen mellom blåhusene på Borg. Vi avslutter derfor denne delen av prosjektet med å fylle igjen sjaktene som står åpne. Mange har vært bekymret for utgravingen mellom blåhusene fordi en større utgraving der medfører logistikkproblemer for Lofotr Vikingmuseum – det er her gjestene blir tatt imot, og også avslutter besøket sitt av museet.
Mesteparten av arbeidsdagen gikk med til videre flateavdekking av felt 1 – hovedfeltet, som ligger mellom blåhusene og det rekonstruerte høvdinghuset. Frank satt inne og forberedte seg på dokumentasjonsproblematikken (en del datafiler er noe gjenstridige for øyelikket). De som fulgte gravemaskinen var Johanna Hortemo, Ingunn Håkonsen, Brigitta Berzenyi og meg. En feltassistent bemerket ettertenksomt over krafsa at, ”jammen jeg er jo den eneste nordlendingen på feltet”. Harstadværingen påpekte et faktum; vi er fra Dokka, Brasil/Valnesfjord, Grimstad og Ungarn. Vi snakker engelsk på feltet slik at alle kan følge med på det som skjer. Arkeologi er et internasjonalt fag og interessen for gammel historie som en menneskelig ting, uavhengig av fødested, underbygges av nasjonalitetene som besøker Borg hvert år.
Vi følger vaktsomt Harald Nyborgs arbeid med å fjerne åkerlaget med gravemaskin der vi renser de siste centimeterne ned mot steril undergrunn. Vi leter etter det som ligger bevart mellom bunnen av åkerlaget og undergrunnen. Hvert jafs med gravemaskinskuffa er like spennende. I dag åpnet vi et felt på ca 120 m2. Med fredagens 145 m2 har vi til sammen åpnet om lag halvparten av felt 1. Vi kommer tilbake med mer informasjon om anleggsporene på feltet – foreløpig identifiserer og grovrenser vi anleggsporene.
Dagsrapport 15. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo,
Vi startet arbeidet med flateavdekking av området mellom det rekonstruerte høvdinghuset og blåhusene på Borg i dag. Åkerlaget skal fjernes med maskin på til sammen ca 700 m2. Vi regner med å bruke ca 3 dager før hele feltet er ryddet. I dag avdekket vi en sjakt på ca 145 m2 (25,0 x 5,8 m).
Fremgangsmåten ved såkalt maskinell flateavdekking er et samarbeid mellom gravemaskinfører Harald Nyborg og arkeologene, der gravemaskinen fjerner mesteparten av åkerlaget der vi arkeologene overtar de nederste centimetrene med krafse og graveskje (murerskje). Således renses overflaten av undergrunnen meter for meter. Dette er tungarbeid og en kjenner fort at en del muskler er understimulert siden sist. Denne delen av arbeidet er for øvrig veldig spennende – vi følger vaktsomt med gravemaskinskuffa med bredde 80 cm. Kull og skjørbrent stein i åkerlaget er indikatorer som krafses bort, vi er på utkikk etter faste strukturer i undergrunnen. I sjakta som ble åpnet i dag fant vi 8 kokegroper og et mulig stolpehull. Vi kommer tilbake til gravingen av disse – de er kun grovt fremrenset foreløpig.
Dagens høydepunkt var funn av et stykke rettvegget asbestkeramikk. Rett vegg indikerer at det trolig er skår av et spannformet leirkar fra eldre jernalder (350 – 575 e.kr), men den ruglete dekoren på yttersiden er ikke vanlig på denne. Vi diskuterer fortsatt hvilken type keramikk det er og kommer tilbake med mer informasjon etter hvert. Hvis du har et forslag vennligst send det på e-post til Lars Erik Narmo.
Arkeologisk utgraving på Borg, dagsrapport 14. mai 2009
Av feltleder Lars Erik Narmo,
Lofotr vikingmuseum gjennomfører arkeologiske utgravinger mellom det rekonstruerte høvdinghuset og blåhusene på Borg i perioden 11. mai – 9. juni. Undersøkelsen gjennomføres av fem arkeologer fra Tromsø museum og Lofotr Vikingmuseum i forbindelse med bygging av et nytt adkomstanlegg til vikingmuseet.
Feltarbeidet startet mandag 11. mai. Gravingen startet først i dag 14. mai. Vi brukte de første dagene til å rigge oss til med utstyr og såldebord. Vi måtte også vente noe på nødvendige tillatelser fra Lofotkraft, Geolofoten og Geomatikk på søknad om gravemelding. Her ligger nemlig en mengde kabler. Vi har også diskutert problemstilling for undersøkelsen og strategi for gjennomføring av dette spennende feltarbeidet.
Vi startet å grave på det vanskeligste stedet først – mellom blåhusene. Vanskeligheten bestod primært i at det var trangt å bruke gravemaskin uten å skade husene og at vi måtte belte maskinen frem og tilbake for å bli kvitt jordmassene. Ingen visste sikkert hvordan blåhusene var fundamentert, men vi fant fort ut at hele området er planert ned til steril undergrunn. Derover har man lagt en steinfylling som fundament. Vi åpnet to sjakter – begge er tilsynelatende sterile – det vil si uten funn av forhistoriske anleggsspor i undergrunnen. Vi lurer riktignok på om et diffust brunt fyllskifte kan være et stolpehull, men vurderer det nærmere etter snitting. De to sjaktene vi åpnet i dag indikerer at det neppe er vesentlig mer å hente ved ytterligere avdekking av fyllmassen. I morgen flytter vi gravemaskinen til et område med anleggsspor som ble påvist i 2006. Nærmere orientering følger.
Keramikkbiten som Brage Dåbakk fant under sålding.
Graving av kokegrop ved villsvinenes innhegning...
Johanne og Harald (i gravemaskinen) fant to kullkonsentrasjoner nær E10, i planlagt vegtrasee mellom parkeringsplassen og nybygget.
Rydningsrøysa struktur 17 under utgravning. Legg merke til at vinden er i ferde med å blåse oljhyret av Brigi fra Ungarn til venstre.
Brigi og Ingun fotodokumenterer
Frank digitaliserer
Polygenperle fra folkevandringstid/merovingtid.
Kokegrop struktur 4 og 5
Nærbilde av kokegrop struktur 4
Dokumentasjon av kokegrop
struktur 4 og 5
Elever fra vikingleirskolen ser etter ting i såldet.
Frank Røberg graver graver ut slaggholdig åkerlag for vannsålding.
Graving fortsetter..
Elever fra Eltoft Skole rydder gravhaug.
Felt 1, mandag 18. mai
Funn av keramikk, fredag 15. mai
Arkeologene i akjson mellom blåhusene.
