Her er noen tidligere prosjekter vi har jobbet med. En del prosjekter har resultert i rapporter, som er å finne i vår nettbaserte publikasjonsrekke "Lofotr".

Mat fra Vikingtid
Smak og lukt er vel så vesentlig som syn eller hørsel i opplevelsen av vikingtid. Sammen med matforsker Daniel Serra hadde museet en matutstilling med smaksprøver, fast og skiftende utstilling samt mat som aktivitet for publikum.  En del av prosjektet medførte også forsøk og dokumentasjon med kokegrop. 

Perlemaking

Det ble funnet 30 glassperler av varierte typer ved utgravingen av høvdinghuset (Borg I) på slutten av 1980-tallet. Smeltet glass er i noen grad påvist, men vi har ikke belegg for perleproduksjon på Borg. Flertallet av perlene er trolig importert, men perlematerialet på Borg er i liten grad undersøkt utover funngjennomgangen til Ulf Näsmann i hovedpublikasjonen fra Borg; ”Beads of amber, carnelian, glass, jet roc-crystal and stone s”, side 231 – 240. Jannika Grimbe skal bygget en perlemakerovn av leire i boligdelen i høvdinghuset og demonstrerte perlemaking slik vi tror det ble utført i vikingtiden.

Bygging av steingjerde

Over flere år har Arthur Johansen bygget steingjerder ved høvdinghuset. Foruten å gjeninnføre steingjerder i kulturlandskapet på Borg trengs gjerdet rundt grisebingen for å holde grisene på plass – de respekterer ikke alltid strømgjerdet.

Rekonstruksjon av Skjoldehamdrakten

Over to sesonger har Dan Halvard Løvlid laget en rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten. Den finnes i vår faste utstilling på museet. Skjoldehamndrakten skriver seg trolig fra 1000- eller 1200-tallet. 

Rekonstruksjon av hodelag til hest

Ved utgraving av høvdinghuset ble det funnet et beslag til hodelag fra tidlig merovingertid. Funnet tilhører den eldste fasen i huset – den 67 meter lange hallen som var i bruk i perioden ca 600 – 700 e.Kr. Tilsvarende beslag er påvist i graver, blant annet Vendel, og de store beslagene finnes da parvis sammen med et par mindre beslag. Laura Bunse, arkeologistudent fra Tromsø, ønsket  å rekonstruere et hodelag av lær med rekonstruerte beslag. 

Treskjæring av et hestehode

Som en del av den nye utstillingen i et fremtidig nybygg skal det rekonstruerte hodelaget monteres på en treskluptur av et hestehode i full størrelse. En av hestene på Borg har stått modell til skulpturen som ble laget av Doreen Wehrhold.

Oljeproduksjon i hellegrop

Lofotr vikingmsum gjennomførte eksperimenter med brenning av sel- og hvalspekk i rekonstruerte hellegroper fra jernalderen i Kvænangen i Nord-Troms i 2008.  

Olje i koler som lyskilde i høvdinghuset
Lofotr Vikingmuseum ved Lars Erik Narmo og Gøril Nilsen fra Institutt for arkeologi ved Universitetet i Tromsø har gjennomført vellykkede eksperimenter med oljeproduksjon fra sel- og hvalspekk i rekonstruerte hellegroper fra jernalderen. Dette ble videreført i et prosjekt hvor oljen ble brukt til belysning. Ulike oljer fra sel, hval og torsk i koler ble prøvd ut med ulike veiker.  

Kullbrenning, jernvinne og videreforedling av luppejern
Lofotr vikingmuseum har gjennom flere år eksperimentet med kullbrenning og jernvinne.  Siden 2007 er eksperimentene utført i samarbeid med Kittilbu Utmarksmuseum i Gausdal (en del av Randsfjordsmuseene).  På museet har vi rekonstruert en jernvinneovn fra 700-tallet.  Erfaringene i bruken av denne er at sjakta av brent leire smuldrer bort i løpet av vinteren, før sjaktmaterialet er utslitt.  Dette tyder på at ovnene må ha stått under tak.  En del av arbeidet med jernvinna i 2010 blir å bygge en takkonstruksjon (i stav) som dekker ovn/belg. 

Sying av skinnfell
Sunniva Henriksen på Myrland i Flakstad har sydd to skinnfeller på bestilling, av lokal utangersau fra Flakstad.

”Osebergrevle” med kant av brikkebånd
En tolkning av Osebergrevlen har blitt laget av Nille Glæsel og Karin Sliper. Ei revle betegner langsmale billedtepper, det mest kjente er Bauauxteppet.  Revlene fortalte om heroiske bedrifter eller mytologi, lett gjenkjennbart for den som behersket kodene.  Revleveveren og skalden formidlet likt innhold på forskjellig vis.  Revlene var trolig en del av tjeldet i høvdingens hall og Lofotr vikingmuseum har arbeidet med brodering av en revle over år.  Revla ble påbegynt av Nille Glæsel som også har komponert motivene.  Motivene er hentet fra revlefragmentene bevart i Oseberggraven, men er ingen direkte kopi av denne.  Glæsel har brukt figurene i en fri komposisjon.  Revla er for øvrig dobbelt så bred som den fra Oseberggraven.  

Oppføring av Skjelterskjå
Vinteren 2010 produserte SISO-vekst i Sørfold en skjelterskjå på 45 m2 på museets anvisning.  Skjelterbygninger kombinerer stav og laft, med vegger av stående panel som kan fjernes (skjelter = ”skilletre”).  Byggeskikken var vanlig i Nord-Norge brukt til naust, løer og uthus.  Det er arkeologisk belegg for skjelterbygninger blant annet fra gravkammeret i Oseberghaugen og bygniner fra Skiparkrok i det eldste Nidaros på 900-tallet.  Skjelterskjåen som skal oppføres på Lofotr Vikingmuseum brukes i hovedsak til servering.

Eksperimenter med ullseil og seiling
Elever fra seillinja ved Fosen folkehøyskole og lærer Vegar Heide sydde et ullseil til
”Femkeipingen”.  ”Femkeipingen” er vår rekonstruksjon av den største følgebåten i Gokstadskipet fra 900-tallet. Ullstoffet ble vevd av Nille Glæsel som en del av et tidligere prosjekt ved Lofotr (NORCE).  Lofotr mangler kompetanse på sying av seil og satte bort oppgaven til seilinja på Fosen folkehøyskole.  Seillinja prøvde også det usmurte seilet. Seilforsøkene blir utført av Lofotr ved Terje Bøe i samarbeid med elever fra seillinja på Fosen.

Sagalands

Sagalands var et prosjekt som bandt sammen vikingverdenen. Fokuset var på norrøn sagalitteratur. I følge den Islandske Landnåmaboka reiste Olaf Tvennumbrunni fra øya Lofotr (gamle navnet på øya Vestvågøy i Lofoten) til Skeid (Arnesysla) på Island rundt 872-876 AD.  De utgravde strukturene på museumsområdet representerer samme periode som Olaf Tvennumbrunni reiste over itl Island, vi har altså en situasjon hvor arkeologi kan tilføre noe nytt til sagaens fortelling om en av Islands ”tilflyttere”.

 

Ancient Times

"AncientTimes in the Baltic Sea region" rettet seg mot Østersjølandene, og var et pilotprosjekt med fokus på å kombinere kultur, historie, utdannelse og turisme i et konsept, på steder med rik kulturarv. I tråd med Vikingmuseets formål, rettet prosjektet seg mot rekonstruksjoner og håndverk, altså eksperimentell arkeologi.

Bayeux teppet
Sommeren 2007 hadde vi en vandreutstilling som bestod av en kopi av Bayeux-teppet. Vi lånte noen gjenstander fra Tromsø Museum for å gjøre utstillingen enda mer komplett. Prosjektet var et samarbeid mellom museet, billedkunstner Jørund Ek, ungdomsskolene i Vestvågøy Kommune og sceneinstruktøren i Lofoten. Sceneinstruktøren har arbeidet med en liten gruppe ungdommer som dramatiserte en liten del av teppet. Les mer om teppet her:   http://www.tapestry-bayeux.com es

 

 

Perlemaking

Det ble funnet 30 glassperler av varierte typer ved utgravingen av høvdinghuset (Borg I) på

slutten av 1980-tallet. Smeltet glass er i noen grad påvist, men vi har ikke belegg for

perleproduksjon på Borg. Flertallet av perlene er trolig importert, men perlematerialet på

Borg er i liten grad undersøkt utover funngjennomgangen til Ulf Näsmann i

hovedpublikasjonen fra Borg; ”Beads of amber, carnelian, glass, jet roc-crystal and stone s”,

side 231 – 240. Jannika Grimbe skal bygget en perlemakerovn av leire i boligdelen i høvdinghuset og

demonstrerte perlemaking slik vi tror det ble utført i vikingtiden.

 

Bygging av steingjerde

Over flere år har Arthur Johansen bygget steingjerder ved høvdinghuset. Foruten å gjeninnføre steingjerder i kulturlandskapet på Borg trengs gjerdet rundt grisebingen for å holde grisene på plass – de respekterer ikke alltid strømgjerdet.

 

Rekonstruksjon av Skjoldehamdrakten

Over to sesonger har Dan Halvard Løvlid laget en rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten. Den finnes i vår faste utstilling på museet. Skjoldehamndrakten skriver seg trolig fra 1000- eller 1200-tallet.

 

Rekonstruksjon av hodelag til hest

Ved utgraving av høvdinghuset ble det funnet et beslag til hodelag fra tidlig merovingertid.

Funnet tilhører den eldste fasen i huset – den 67 meter lange hallen som var i bruk i perioden

ca 600 – 700 e.Kr. Tilsvarende beslag er påvist i graver, blant annet Vendel, og de store

beslagene finnes da parvis sammen med et par mindre beslag. Laura Bunse, arkeologistudent

fra Tromsø, ønsket  å rekonstruere et hodelag av lær med rekonstruerte beslag.

 

Treskjæring av et hestehode

Som en del av den nye utstillingen i et fremtidig nybygg skal det rekonstruerte hodelaget

monteres på en treskluptur av et hestehode i full størrelse. En av hestene på Borg har stått

modell til skulpturen som ble laget av Doreen Wehrhold.

 

Oljeproduksjon i hellegrop

Lofotr vikingmsum gjennomførte eksperimenter med brenning av sel- og hvalspekk i

rekonstruerte hellegroper fra jernalderen i Kvænangen i Nord-Troms i 2008.

  

?   

 

 

  

 

 

Perlemaking

Det ble funnet 30 glassperler av varierte typer ved utgravingen av høvdinghuset (Borg I) på

slutten av 1980-tallet. Smeltet glass er i noen grad påvist, men vi har ikke belegg for

perleproduksjon på Borg. Flertallet av perlene er trolig importert, men perlematerialet på

Borg er i liten grad undersøkt utover funngjennomgangen til Ulf Näsmann i

hovedpublikasjonen fra Borg; ”Beads of amber, carnelian, glass, jet roc-crystal and stone s”,

side 231 – 240. Jannika Grimbe skal bygget en perlemakerovn av leire i boligdelen i høvdinghuset og

demonstrerte perlemaking slik vi tror det ble utført i vikingtiden.

 

Bygging av steingjerde

Over flere år har Arthur Johansen bygget steingjerder ved høvdinghuset. Foruten å gjeninnføre steingjerder i kulturlandskapet på Borg trengs gjerdet rundt grisebingen for å holde grisene på plass – de respekterer ikke alltid strømgjerdet.

 

Rekonstruksjon av Skjoldehamdrakten

Over to sesonger har Dan Halvard Løvlid laget en rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten. Den finnes i vår faste utstilling på museet. Skjoldehamndrakten skriver seg trolig fra 1000- eller 1200-tallet.

 

Rekonstruksjon av hodelag til hest

Ved utgraving av høvdinghuset ble det funnet et beslag til hodelag fra tidlig merovingertid.

Funnet tilhører den eldste fasen i huset – den 67 meter lange hallen som var i bruk i perioden

ca 600 – 700 e.Kr. Tilsvarende beslag er påvist i graver, blant annet Vendel, og de store

beslagene finnes da parvis sammen med et par mindre beslag. Laura Bunse, arkeologistudent

fra Tromsø, ønsket  å rekonstruere et hodelag av lær med rekonstruerte beslag.

 

Treskjæring av et hestehode

Som en del av den nye utstillingen i et fremtidig nybygg skal det rekonstruerte hodelaget

monteres på en treskluptur av et hestehode i full størrelse. En av hestene på Borg har stått

modell til skulpturen som ble laget av Doreen Wehrhold.

 

Oljeproduksjon i hellegrop

Lofotr vikingmsum gjennomførte eksperimenter med brenning av sel- og hvalspekk i

rekonstruerte hellegroper fra jernalderen i Kvænangen i Nord-Troms i 2008.