Eksperimentell arkeologi
Lofotr vikingmuseum har, med et stort og variert uteområde og det rekonstruerte høvdinghuset, naustet, smien og båtene, et godt utgangspunkt for videre satsing på eksperimentell arkeologi. Museet gjennomfører forskjellige prosjekter med eksperimentell arkeologi gjennom sommersesongene. De fleste av disse prosjektene er håndverksprosjekter, men eksperimentell arkeologi kan være knyttet til alle sider ved fortiden, så lenge det er mulig å utføre forskende eksperimenter for å lære mer om valgt emne. Alle håndverksprosjektene er ikke nødvendigvis også eksperimentell arkeologi.   

 Eksperimentell arkeologi er en måte å få ny kunnskap om hvordan mennesker levde i forhistorisk tid. Forskerene bruker innlevelse, og flere ulike typer teknikker, analyser og tilnærminger for å lage og teste hypoteser basert på arkeologisk kildematerial. Å rekonstruere gjenstander eller strukturer fra arkeologiske kilder, kan gi ny kunnskap om historien. Håndverk er derfor en vanlig innfallsvinkel til eksperimentell arkeologi.

Ordet rekonstruksjon er latin sammensatt av re- og constructio, direkte oversatt som gjensammensetning” med betydningen ”gjenskapelse”, jf. Bodil Peterssons diskusjon av begrepene rekonstruksjon, eksperiment og levendegjøring (Petersson 2003:17-23). Høvdinghallen var i utgangspunktet nærmest et tomt skall der inventaret har blitt til ved levendegjøring av håndverk for publikum over tid. Petersson kategoriserer ulike nivåer i levendegjøringen (skilting, markering, konturer, bygning, bygning med museum, innredet bygning, innredet og aktivt formidlet bygning, bebodd bygning og historisk teater) med vikinghallen Borg som eksempel på en bygning med museum (Petersson 2003:354). Utførte håndverksprosjekter etter hennes besøk på museet i 1995 har endret hallen til en ”innredet og aktivt formidlet bygning”.
 

Videoer av tidligere prosjekter
 

Tredreiing

Jernvinne

Mer jernvinne. Her finner du flere videoer om rekonstruksjon og blestring med jernvinne: http://www.youtube.com/user/LofotrVikingMuseum/videos

Slå ild med flint

Vikingenes vevstol (en film laget av reenactere på 70-tallet!): del 1del 2, del 2b, del 3 

Skinnfellsøm

Vikingmat med Daniel Serra

Her finner du flere videoer om jernblestring, smie og ølbrygging: http://www.youtube.com/user/larseriknarmo/videos

 

Linker til andre websider om eksperimentell arkeologi:

http://www.publicarchaeology.eu/

 http://www.sagnlandet.dk/Forskning.9.0.html

 http://en.wikipedia.org/wiki/Experimental_archaeology

http://www.exeter.ac.uk/postgraduate/degrees/archaeology/experimentma/

http://www.exar.org/

http://www.bbc.co.uk/history/trail/archaeology/experimental/quiz_experimental_entry.shtml

 

Avsluttede prosjekter

Du kan lese mer om de avsluttede prosjektene i arkivet, og finner rapporter i vår publikasjonsserie "Lofotr".

2010: Mat fra Vikingtid, v. Daniel Serra

2010: Olje i koler som lyskilde i høvdinghuset, v. Lars Erik Narmo og Gøril Nilsen
2002-2010: Eksperimenter med kullbrenning og jernvinne, i samarbeid med Kittilbu utmarksmuseum.

2010-2011: Sying av skinnfell, v. Sunniva Henriksen
2010-2011: Nålebinding, v. Bernhard Dankbar
2007-2010: ”Osebergrevle” med kant av brikkebånd, v. Nille Glæsel og Karin Sliper
2010: Oppføring av Skjelterskjå
2010: Gjerder ved Skjelterskjåen, v. Arthur Johansen
2009-2010: Eksperimenter med ullseil og seiling, samarbeid mellom Lofotr og Fosen folkehøgskole
2009: Perlemaking, v. Jannika Gimbe.

2007-2009: Bygging av steingjerde, v. Arthur Johansen.

2009, 2011: Rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten, v. Dan Halvard Løvlid.

2009: Rekonstruksjon av hodelag til hest, v. Laura Bunse.

2009: Oljeproduksjon i hellegrop, v. Lars Erik Narmo og Gøril Nilsen.

2009: Lys fra kole, v. Fredrik Larsson.

2007: Støping av seletøybeslag i bronse og støping  av ovale spenner i bronse (Sundspennen).

2007: Utskjæring av et dragehode til vikingskipet "Lofotr", en tredimensjonal tolkning på grunnlag av teltstolper fra Gokstadfunnet.

2007: Tilhugging og risting av en runestein - en kopi av Gimsøysteinen fra sent 900-tall.

2007: Maling med beinsvart og bladgull (dragehodet)

20007: Produksjon av vikingsko.

2007: Anleggelse av en urtehage med kvann, russisk gressløk og seiersløk.

2007: Forsøk på å lage et orientalsk belte med beslag av hvaltann.

2007: Produksjon av to lærhjelmer herdet med bivoks som alternativ til stålhjelmer i norsk vikingtid.  Det ble også utført gjennomtregningseksperimenter med øksehugg og piler.

2007: Tilhugging og sliping av bryner med stein fra Eidsborg (Eidsborgbryner)

2007: Forsøk på laging av en kam av reinsdyrgevir

2007: Bygging av en  curracle – en irsk skinnbåt av rognegreiner og et stort kuskinn.

2007: Rekonstrukstruksjon av en dobbeltvirkende spissbelg til bruk i smia og jernvinna.

 

??m

Sesongplan 2009 – eksperimentell arkeologi og håndverk

Vi tar forbehold om endring av programmet

Perlemaking

30. april – 9. juni

Det ble funnet 30 glassperler av varierte typer ved utgravingen av høvdinghuset (Borg I) på

slutten av 1980-tallet. Smeltet glass er i noen grad påvist, men vi har ikke belegg for

perleproduksjon på Borg. Flertallet av perlene er trolig importert, men perlematerialet på

Borg er i liten grad undersøkt utover funngjennomgangen til Ulf Näsmann i

hovedpublikasjonen fra Borg; ”Beads of amber, carnelian, glass, jet roc-crystal and stone s”,

side 231 – 240.

Jannika Grimbe skal bygge en perlemakerovn av leire i boligdelen i høvdinghuset og

demonstrere perlemaking slik vi tror det ble utført i vikingtiden. Prosjektet skal primært

demonstrere perlemaking fra vikingtiden generelt og rekonstruksjon av perler funnet på Borg

spesielt.

Bygging av steingjerde

11. – 22. mai

Vi fortsetter byggingen av steingjerder ved høvdinghuset – 3. sesong. Arbeidet utføres av

Arthur Johansen. Han begynte med steingjerdet omkring urtehagen og gjerdet mot

inngangen til høvdinghuset. I fjor bygget han om lag halvparten av steingjerdet omkring

grisebingen der vi har villsvinene.

Johansen, som egentlig er en svært dyktig treskjærer, sluttfører steingjerdet omkring

grisebingen. Eldre bilder viser stein- og torvgjerder på prestegården. Disse er hovedsakelig

ryddet bort i dagens kulturlandskap – det ligger en stor steinfylling i nedre delen av jordet mot

Rystadelva. Foruten å gjeninnføre steingjerder i kulturlandskapet på Borg trengs gjerdet rundt

grisebingen for å holde grisene på plass – de respekterer ikke alltid strømgjerdet.

Rekonstruksjon av Skjoldehamdrakten

3. juni – 2. september

Skjoldehamdrakten ble funnet ved torvstikking i myr på Skjoldehamn på Andøya i 1936.

Drakten ble i sin helhet publisert av Guttorm Gjessing i Viking 1938. Det foreligger ingen

senere publikasjon av draktmaterialet på grunnlag av studier av selve drakten som helhet.

Aspekter er aspekter av funnet er behandlet/publisert i ulike sammenhenger slik som hetten og

beinmaterialet.

Skjoldehamndrakten skriver seg trolig fra 1000- eller 1200-tallet. Dateringen er omdiskutert,

så vel som draktens etniske tilknytning og kjønnstilhørighet. Skjoldehamdraktens

virkningshistorie er et interessant tema i seg selv, særlig sett i lys av Dan Halvard Løvlids

helhetlige gjennomgang av det empiriske materiale. Dan Halvard skriver hovedfagsoppgave i

arkeologi om drakten der en rekonstruksjon av selve drakten utgjør en vesentlig del.

Prosjektet ble påbegynt i 2008 sammen med Tone Johansen, Karin Sliper og Inger Lepsø.

Prosjektet videreføres i år med bistand fra Karin Sliper. Årets prosjekt vil fokusere på veving

av det rutete teppet som innhyllet liket og grindveving av ankelbåndene med plukking av det

kompliserte mønsteret. På bakgrunn av fjorårets erfaringer der tilsvarende trådtykkelse etc.

var umulig å få tak i videreføres prosjektet på grunnlag håndspunnet tråd av naturfarget ull.

Resultatet av prosjektet vil foreligge i Dan Halvard Løvlids hovedoppgave før jul 2009. Inntil

videre kan du lese mer om prosjektet på hjemmesiden vår, eller følg denne lenken. Lofotr

01/08: Tekstilprosjektet gjennomføres i boligdelen i det rekonstruerte høvdinghuset.

Eksperimenter med ullseil og seiling

Medio juni – medio august

Elever fra seillinja ved Fosen folkehøyskole og lærer Vegar Heide sydde et ullseil til

”Femkeipingen”, vår rekonstruksjon av den største følgebåten i Gokstadskipet fra 900-tallet.

Ullstoffet er vevd av Nille Glæsel som en del av et tidligere prosjekt ved Lofotr (NORCE).

Vi mangler kompetanse på sying av seil og satte bort oppgaven til seilinja på Fosen

folkehøyskole. Seillinja brakte seg seilet da de seilte fembøringen sin fra Fosen til Lofotr i

mai. Det rekonstruerte ullseilet på 16 kvadratmeter er for tiden utstilt i fjøsdelen i

høvdinghuset. En egen rapport fra rekonstruksjonen av seilet vil bli lagt ut på vår nettside

etter hvert.

Vi planlegger videre seilforsøk med seilet i sommer, men seilet må barkes/smøres før bruk.

Seilforsøkene blir utført av Lofotr ved Terje Bøe i samarbeid med to elever fra seillinja på

Fosen folkehøyskole. Foruten seilforsøkene med ”Femkeipingen” skal elevene seile turister

med en nordlandsbåt (en firroring).

Rekonstruksjon av hodelag til hest

13.-21. juni

Ved utgraving av høvdinghuset ble det funnet et beslag til hodelag fra tidlig merovingertid.

Funnet tilhører den eldste fasen i huset – den 67 meter lange hallen som var i bruk i perioden

ca 600 – 700 e.Kr. Tilsvarende beslag er påvist i graver, blant annet Vendel, og de store

beslagene finnes da parvis sammen med et par mindre beslag. Laura Bunse, arkeologistudent

fra Tromsø, ønsker å rekonstruere et hodelag av lær med rekonstruerte beslag. En

rekonstruert hodelag er allerede i bruk på Borg. Hensikten med den nye rekonstruksjonen er

et hodelag som er bedre tilpasset hestens faktiske anatomi. Det nye forslaget tar utgangspunkt

i belastninger som indikert av bruddspor/slitespor på funn av beslag – for eksempel det som er

funnet på Borg. Bronsebeslagene som skal brukes i prosjektet ble laget av bronsestøper Ken

Ravn i 2007. Arbeidet med rekonstruksjonen av hodelaget vil foregå i boligdelen i det

rekonstruerte høvdinghuset.

Treskjæring av et hestehode

24. juni – 29. juli

Som en del av den nye utstillingen i et fremtidig nybygg skal det rekonstruerte hodelaget

monteres på en treskluptur av et hestehode i full størrelse. En av hestene på Borg har stått

modell til skulpturen som ble påbegynt av Doreen Wehrhold i 2008. Vi sluttfører arbeidet

med treskulpturen i år. Dooreen Wehrhold er opprinnelig tysk, men har utført forskjellige

rekonstruksjonsprosjekter for museet de siste fire årene. I fjor rekonstruerte hun for eksempel

rorkulten fra Gokstadskipet. Skulpturen utformes som en realistisk visualisering som et

moderne utrykk – slik et hestehode trolig så ut i vikingtiden.

Oljeproduksjon i hellegrop

24. – 26. juni

Lofotr vikingmsum gjennomførte eksperimenter med brenning av sel- og hvalspekk i

rekonstruerte hellegroper fra jernalderen i Kvænangen i Nord-Troms i 2008. Forsøkene med

selspekk var særdeles velykkede – vi fikk ca 80 % utbytte av spekket, noe som tilsvarer

moderne produksjonsmetoder med stem. Hvalspekket av vågehval var derimot umulig å

transformere til olje i den rekonstruerte hellegropa. Forskjellen er interessant da hellegropene

i litteraturen gjerne tolkes i forbindelse med oljeproduksjon generelt. Vi gjør derfor et nytt

forsøk med spekk fra andre deler av dyrene – og yngre dyr, den såkalte spekkhunden. Årets

hellegrop rekonstrueres et sted nede ved naustet. Prosjektet utføres av Gøril Nilsen fra

Institutt for arkeologi ved Universitetet i Tromsø og Lars Erik Narmo fra Lofotr

vikingmuseum.

Lys fra kole

24. juni – 9. juli

Fredrik Larsson er arkeolog og har skrevet en avhandling om norrøne og eskimoiske koler.

Koler brukes til belysning og til oppvarming. Prosjektet planlegges ytterligere før

gjennomføring, men vi ønsker å rekonstruere en eller flere koler av kleberstein fra vikingtid

og bruke disse til videre forsøk med belysning med ulike oljer og veiker. Tranolje av

skreilever skaffes lokalt. Fra et prosjekt i 2008 har vi tilgang på egenprodusert selolje –

produsert i en rekonstruert hellegrop i Kvæfjord i Nord-Troms. Lykkes vi med produksjon av

olje av hvalspekk (se over) forsøker vi også med hvalolje. Ulike parametre må vurderes i

prosjektet, men spørsmålet i utgangspunktet er om det er forskjell på lyset fra ulike oljer i

koler med noe ulik utforming.

Smed i smia

10. juni – 26. juli/27.juli – 9. august

Lofoter vikingmuseum prøver så langt mulig å ha en smed i smia. Det har vist seg vanskelig

å få en fast smed og mange smeder har brukt smia. Jimmi Lian har lenge hatt et sterkt ønske

om å bli smed og skal stå i smia på permanent basis i museets åpningstid. Lian er under

opplæring og årets prosjekter vil ta utgangspunkt i dette. Lian arbeider i smia til ca. 26 juli.

Etter planen overtar den svenske smeden Götz Breitenbücher med Jimmi som læregutt fra den

27. juli. Breitenbücher står i smia til over Vikingfestivalen.

Kullbrenning, jernvinne og videreforedling av luppejern

Medio juli – medio august

Lofotr vikingmuseum har gjennomført eksperimenter med kullbrenning siden 2002, se

hjemmesiden vår eller følg denne Lofotr 04/08:. Kullet skal brukes i jernproduksjonen under

vikingfestivalen og våre erfaringer tilsier at vi må starte tidligere og holde på lenger.

Brenningen av ei mile tar anslagsvis 4 – 5 døgn, noe som tilsvarer en dobling i forhold til

tiden vi avsatte i fjor og ved tidligere prosjekter. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid

mellom Lofotr vikingmuseum og Kittilbu utmarksmuseum ved Stein Kraugerud. Vi har

invitert flere forskere til å delta i forsøket, blant annet fra Universitetet i Oslo og

Vitenskapsakademiet i Østerrike. Tidspunkt for gjennomføringen av kullbrenningen er ikke

endelig avklars men blir trolig medio juli.

Lofotr vikingmuseum har gjennomført flere prosjekter med blestring av myrmalm, både på

museet her i Lofoten og i samarbeid med andre, spesielt Kittilbu utmarksmuseum i Gausdal

(en del av Randsfjordmuseene). Grunnet fjorårets skader må vi bygge opp igjen sjakta av

leire i ovnen. Dette er relativt tidkrevende og må starte i god tid før ovnen skal brukes –

Prosjektet blir igangsatt samtidig med kullbrenningen (ikke endelig fastsatt).

Den rekonstruerte ovnen skal brukes til produksjon av jern fra myrmalm under

Vikingfestivalen 5.- 9. augsut. Blestringen utføres av Stein Kraugerud og Lars Erik Narmo.

Erich Nau og Lukas Zach fra Universitetet i Vien planlegger å reise oppover til Lofoten med

malm fra Østerrike for å prøve den i vår ovn/gjennomføre eksperimentell jernfremstilling

sammen med oss. I uke 36 deltar for øvrig Narmo i ”blestringsuka” på Kittilbu

utmarksmuseum som en del av en arbeidsutveksling mellom de to institusjonene.

Sammen med Kittilbu utmarksmuseum har vi over flere å produsert jernlupper som må renses

for slagg og bearbeides videre før det er egnet til redskapsmetall. Smeden Götz Breitenbücher

behersker denne teknikken. I forbindelse med smining under Vikingfestivalen planlegger vi

videreforedling av de luppene som er produsert så langt. Gjennomføringen av prosjektet

forutsetter tilstrekkelig finansiering. Jernet planlegges brukt i videre prosjekt med produksjon

og videre testing av myrjernets egenskaper på det rekonstruerte vikingskipet Lofotr.