Gullgubbene er spor etter en skandinavisk tradisjon, knyttet til høvdinghaller og maktsentre. De stammer fra slutten av folkevandringstid, merovingertid og tidlig vikingtid.

Alle de fem gullgubbene på Borg ble funnet i hallens nordlige hjørne. I samme område ble også mesteparten av de andre høystatusfunnene gjort. Sannsynligvis stod høysetet her og var senter for fest og riter. Den største gullgubben ble funnet i 1983, øverst i det nordre stolpehullet i gildehallen. Den minste kom frem under soldingen av pløyelag utenfor gildehallen på nordsiden. To andre ble funnet under en stein lengre nede i samme stolpehull. Den siste ble funnet like i nærheten av stolpehullet. Alle gullgubbene stammer fra husets siste fase. De tre gullgubbene som ikke er i utstillinga befinner seg i magasinet ved Tromsø Museum.

Hva var meningen bak de små gullgubbene? Hvorfor lå de nedgravd der høvdinghusets bærende stolper stod? Dette vet vi ikke sikkert. Det antas at de ble lagt ned i forbindelse med ritualer som har markert ættens høye status. Kanskje som en slags symbolsk ”grunnstein” da huset ble bygget? Kan hende inngikk gullgubbene i et fruktbarhetsrituale eller ved innsettelsen av en ny høvding? Gullgubbene viser kanskje til høvdingeættens guddommelige og mytiske opphav.

Gullgubbene som er funnet på Borg viser to skikkelser vendt mot hverandre i en omfavnelse. En vanlig tolkning av motivet på gullgubbene er at det symboliserer det hellige bryllup mellom vaneguden Frøy og jotunkvinnen Gerd. Fra historiske kilder vet vi at Ynglingeætten regnet sitt opphav fra dette paret. I Håløygjatal, opprinnelsesmyten til de mektige jarlene i Trøndelag, ser vi at denne slekten hadde sin opprinnelse i Nord-Norge. De stammet fra guden Odin og jotunkvinnen Skade. Vi mener at Høvdingslekten på Borg var knyttet til Håløygjarlene som slo seg ned på Lade, og at det dermed kanskje heller er Odin og Skade vi ser på gullgubbene her. Jotunkvinnen på gullgubbene var trolig en personifisering av landområdet høvdingen fikk gjennom det hellige bryllupet. Gullgubbene kan ha vært med på å minne menneskene om høvdingeættens mytiske opprinnelse, og legitimere høvdingens rett til jorden og til å være Høvding. 

Det er kjent omlag 3000 gullgubber fra rundt 30 funnsteder i Skandinavia. Det er ikke funnet noen utenfor Skandinavia. På Sorte Muld på Bornholm fant man 2350 stykker, noe som kan tyde på at Sorte Muld har vært et produksjonssted. Relativt få gullgubber har foreløpig blitt funnet i Norge. I Norge kjenner vi dem blant annet fra Klepp på Jæren, Mære i Trøndelag og Borg i Lofoten.  Det nyeste gullgubbefunnet i Norge er fra Oppland. Der ble det funnet 29 stykker i en hall som trolig også var et Gudehov.