Skjoldehamndrakten

6 februar 2024

  • Uncategorized

Trådenes hemmelighet: Skjoldehamndrakten

Denne gamle drakten, oppdaget i en myr på øya Andøya, avslører et fascinerende glimt av livet under overgangen fra vikingtiden til middelalderen. Med sine mystiske røtter og kulturelle forbindelser, utfordrer den oss til å knytte sammen fortiden, og løfte sløret på historier om en tid for flere århundrer siden.


Samenes Nasjonaldag!

6. februar er samenes nasjonaldag og er offisiell flaggdag i Norge. Det er mange begivenheter og symboler knyttet til dagen.

Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Dagen ble første gang feiret i 1993.

Samer utgjorde en nomadisk kultur med hovedfokus på jakt og innsamling av ressurser, og de hadde sine bosetninger i nordlige deler av Skandinavia. I Norge fant man hovedsakelig samer bosatt i regionen som er kjent som Finnmork. I Ottars Beretning, som er den eneste skriftlig kilden fra vikingtiden utenfor runeinnskrifter, forteller Ottar at samene betalte skatt til vikinghøvdinger. Denne skatten består av hvalbein, fuglefjær, gode dyrepels og skipstau. I sine handelsreiser tok vikingene med seg en rekke varer som tørrfisk, dun, pels og andre marine ressurser. Deres destinasjoner inkluderte steder som Ribe, Hedeby og Jorvik, hvor vikingene handlet mot luksus og kostbare varer som for eksempel gull, glass, krydder og fine stoffer.

Foto: Kjell Ove Storvik
Skjoldehamndrakten

Drakten ble oppdaget som et komplett sett med klær fra tidlig middelalder. Funnet ble gjort i en myr på Andøya i 1936 og tegner et levende bilde av livet under tidlig middelalder helt i slutten av vikingtiden. Drakten har en tydelig likhet til både norrøne og samiske klesstiler, noe som har gjort det vanskelig å fastslå opprinnelsen til personen som bar den. Ensemblet er laget med omhyggelig omhu og består av – en lang overkjole eller kjortel, en innerkjole eller kjortel, bukser, stoffstrømper, en hette, belte og et par sko, selv om bare sålene på skoene har overlevd – alt i en stil som antyder en blanding av kulturelle påvirkninger. Hvem var bæreren? En norrøn handelsmann, en vandrende same, eller kanskje noe helt annet?

Bevis kan peke mot at kroppen tilhører en same. Skjelettrestene som ble funnet sammen med klærne tilhører en person på rundt 40 år, med en høyde på omtrent 1.6 meter. Kjønn er ikke endelig fastslått på dette tidspunktet og er enda et lag i denne arkeologiske gåten.

Et teppe av en type som er sterkt knyttet med norrøne vevemetoder, ble også oppdaget sammen med kroppen. Selv om dette kunne ha blitt skaffet gjennom handel, kan man også se de samme norrøne trekkene på resten av drakten, som konstruksjonen av stoffet og snittet på kjortelen. Funnet og stilen til drakten peker mot at avdøde kan ha vært medlem av sjøsamekulturen, men ikke helt sikkert. Klærne er rikt dekorert og har betydelig bruk av sølv, noe som indikerer at den som bar dem var i det minste noe velstående.

Én ting er sikkert: Historien om Skjoldehamndrakten er langt fra ferdig, og gir et pirrende innblikk i livene til dem som vandret på jorden for århundrer siden. De etterlater seg bare spor av deres eksistens, som Skjoldehamndrakten, funnet i en grumsete skandinavisk myr, på en øy langt nord i Norge.


Siste nytt

14 mai 2024

Sommer sesongen nærmer seg

20 februar 2024

Vinterferien 2024

  • Spesielle hendelser

10 januar 2024

2023 BLE ET REKORDÅR!