Settlers from the North / Alf Ragnar Nielsen

Iceland was also colonised by northerners. People from Hålogaland and Namdal made a lasting impression in Iceland. “Colonisation from the North – Emigration from northern Norway to Iceland during the Viking Age” was published by Orkana Akademisk. The book is a collaborative project involving the University of Nordland and Lofotr Viking Museum.

Iceland was populated for the first time towards the end of the 800s, and most of those who went there were Norwegians. Almost all historians who have previously written about this, have considered the western regions of Norway, Vestlandet, to be the origin of the emigration. But if we study the oldest Icelandic sources closely, we see that a significant number of them also came from northern Norway. Olaf Tvennumbruni and Åshild from Vestvågøy were far from alone. Indeed, we know of over 30 other families from Andøy in the north to Namdalen in the south who also emigrated.

The book presents and discusses emigration and settlement: Who were the northern settlers? Why did they leave and where did they leave from? Where in Iceland did they settle? And what conditions were they met with? The book, which was published by Orkana Akademisk, is richly illustrated with images from Iceland.

The author Alf Ragnar Nielssen is originally from Lofoten. He is Professor of History at the University of Nordland and Professor II at Lofotr Viking Museum. Alf Ragnar Nielssen has previously had published several books and articles about, amongst other things, the fisheries and the history of Lofoten. The book is on sale at the museum shop.

The Periodical "Lofotr"

“Lofotr” is our net-based periodical. Here you will find reports and articles about projects associated with the museum. Below you will find the most recent editions of our periodical. Please contact the museum should you wish to have earlier reports sent to you by email.

[toggle title="See all publications"] [toggle-ex1 title="2012" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/12" class="lesmer-liten"]

Tittel: A chieftain`s residence in Norhern Norway. Forfatter: Marianne Talma. Internship report. University of Leiden, faculty of Archaeology. Dato: August 2011. Sammendrag: Rapport om eksperimentell arkeologiske forsøk innen metallstøping. Gjennomgang av konteksten for Høvdingegården på Borg. "As part of the second year of the Honours Class Programme I seeked an internship that not only covered public archaeology but also where I could explore my interest in (archaeo)metallurgy and experimental archaeology further. I was estatic and honoured to be invited by both the Lofotr Viking Museum in Norway as well as Lejre Sagnlandet in Denmark. The length of the internship is longer than required, so I would like to use the remaining days for the regular Bachelor internship. This will be continued in an internship of 5 weeks at Lejre Sagnlandet between the 8th of july- 14th of August 2011. Here I will try to draw a comparison between these two living history museums regarding public archaeology (how the knowledge is dessiminated) and how archaeological finds and knowledge are incorporated. I will also explore smithing and other handicrafts further. "

[/toggle] [/toggle] [toggle-ex1 title="2011" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/11" class="lesmer-liten"]

Tittel: Spånad av rekonstruerade garner ur Osebergfyndet. Forfatter: Kerstin Neumüller. Dato: Juli 2011. Sammendrag: Rapport fra delvis gjennomført eksperimentellarkeologisk spinneprosjekt. Rapport kan fåes ved henvendelse til museet.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 02/11" class="lesmer-liten"]

Tittel: Rapport fra en sommer med formidling av eksperimentell arkeologi på Lofotr vikingmuseum. Forfatter: Jannie Christensen og Anton Wijk. Dato: August 2011. Sammendrag: Rapport kommer. Jannie og Anton arbeidet sommeren 2011 med flere ulike håndverkseksperimenter på museet.

[/toggle] [/toggle] [toggle-ex1 title="2010" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 09/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Kun et trekkdyr i jordbruket? Hestens betydning i yngre jernalder. Forfatter: Laura Bunse, mastergradsoppgave i arkeologi våren 2010. Institutt for arkeologi og sosialantropologi. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø Dato: 27. september 2010

Sammendrag: Tidligere tolkning av hesten primært som et arbeidsdyr i jordbruket er utgangspunkt i Laura Bunses analyse av nordnorsk hesteutstyr og funn av hestebein fra jernalderen. I alt 35 funn fra landsdelen (24 funn med hesteutstyr og 11 hestebein) med jevn fordeling innenfor det norrøne bosettingsområdet. Funnene skriver seg i hovedsak fra graver. Bleik er eneste gårdshaug med funn av hestebein fra jernalderen. Stangbisselet og kryssreimbeslaget fra Borg samt et bissel fra Fagernes i Ofoten er eneste funn av hesteutstyr i boplasskontekst. Kryssreimbeslaget fra merovingertid er eldste sikre funn av hesteutstyr i Nord-Norge, men hestehår fra en romertids krigergrav på Engløya viser eldre kjennskap til hest. Hesteutstyret i gravene er primært representert ved bisler, hovedsakelig ringbissler. Manglende hesteutstyr, samtidig veihold og at nordnorske hesteraser behersker gangarten ”tølt” underbygger at hesten primært ble brukt som ridedyr i jernalderen. Hest og hesteutstyr finnes i stor grad i våpengraver, men Bunse mener likevel at funnene ikke underbygger bruk av kavaleri i Nord-Norge. Gravene symboliserte trolig krigeren til hest. Hun drøfter videre hestens mytologiske rolle og maktpolitisk symbol i norrøn og samisk kultur. Deponeringen av deler av hest eller utstyr er trolig utrykk for grenseoverskriding knyttet forestillinger om reisen til dødsriket. Hesten spilte for øvrig stor rolle i krigerelitens selvforståelse. I et 17 siders appendiks redegjør Laura Bunse for rekonstruksjon av et hestehodelag fra jernalderen. Eksperimentet ble utført på Lofotr vikingmuseum sommeren 2009. Utgangspunktet er funnet av kryssreimbeslaget fra Borg og hvordan det helhetlige hodelaget kan ha vært utformet. Hodelaget ble prøvd på nordlandshesten ”Bruno» og tolket på grunnlag av Laura Bunses kunnskap som rytter.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 08/10" class="lesmer-liten"]

Title: Between the real and ideal. Ordering, controlling and utilising space in power negotiations – Hall buildings in Scandinavia, 250 – 1050 CE Autor: Marianne Hem Eriksen, Master of Arts Thesis in Archaeology, spring 2010. Department of Archaeology, Conservation and History, Faculty of Humanities. University of Oslo Date: 21th September 2010

Abstract: The thesis is a comparative analysis of nine excavated Iron Age halls in Scandinavia with emphasis on the halls at Borg in Lofoten, Norway and Tissø on Zeeland, Denmark. Hem Eriksen depend on earlier empirical interpretations in previous publications in her socio-spatial analyzes and symbolic interpretation of the halls. Central in the thesis is the bibliography of the halls – the long dureé mentality or lifespbeing controlled and coded spaces with repeated interaction of built environment and inhabitants or chronological breaks in the ideals. Hem Eriksen suggest the halls as five life phases; “conception”, “birth”, “life”, “death” and “burial”. Comparing the halls at Tissø and Borg, at the extreme geographical opposition in Germanic Scandinavia, the removal of production is an essential difference. In Borg several types of production took place within the hall rooms where as in Tissø the production is removed to separate areas in the distance. There are other differences as well indicating the hall at Tissø belonging to a more complex ordered society. Among other are the unexposed topographical placement and the sheltered burial grounds at Tissø interpreted as inwards communication compared to Borg. The spatial ordering and the missing goldfoils at Tissø might be explained as symbolic differences of power; Borg was not a regional centre to the extent Tissø is. However difference between the halls as a multifunctional longhouse or a farm for royal mobile power they share spatial ideals, architectural features and metaphors.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 07/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Formidling av vikingtiden. En studie av hobbyvikinger, Lofotr Vikingfestival og bruken av forskningsbasert kunnskap. Forfatter: Josefine Kristin Sandvik, masteroppgave i arkeologi våren 2010. Institutt for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap. Universitetet i Bergen. Dato: 7. september 2010

Sammendrag: Sandviks avhandling er en studie av relasjonen mellom levende historie på vikingfestivaler og det arkeologiske materialet. Det empiriske grunnlaget er ”Vikingfestivalen” på Lofotr Viking Museum 5. – 9. august 2009. Sandvik ble kjent med museet ca en måned i forkant av feltarbeidet, der hun blant annet deltok i forberedelse av festivalen. Innledningsvis gis en interessant forskningshistorisk redegjørelse for levende historie som formidlingsstrategi. Hun har flere problemstillinger, men sentralt i oppgaven er diskusjon av materiell, visuell og prosessuell autentisitet i forhold til det hun observerer under festivalen og kvalitativt intervju av 10 aktører. Intervuobjektene bruker arkeologisk funn tilpasset moderne forhold. På et mer overordnet nivå hevder Sandvik at vikingfestivaler og re-enactere vedlikeholder myten om vikingtid. Dette skyldes flere forhold, blant annet festivalen som et nostalgisk utvalg av den forhistoriske virkeligheten. Hun fremhever imidlertid også at festivalen bidrar til publikums interaksjon med håndverk fra vikingtid og eksperimentell arkeologi.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 06/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: En levendegjort formidling: Tinglige opplevelser i en iscenesatt fortid. Forfatter: Stein Farstadvoll, mastergradsopgave i arkeologi våren 2010, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Dato: 4. september 2010

Sammendrag: Det teoretiske utgangspunktet for avhandlingen er sammenhengen mellom ting og opplevelse i formidlingen av fortid med et fenomenologisk (eksistensfilosofisk) perspektiv. Farstadvoll drøfter dette empirisk på grunnlag av et feltarbeid på Lofotr Vikingmuseum i perioden 15. – 27. juni 2009. ”Ting” er gjenstander, men også rekonstruksjon, levendegjøring, miljø og sted. Farstadvoll beskriver Lofotr som historisk struktur og sitt møte med stedet som bakgrunn for analysen. Han benytter intervju som kvalitativ metode, 15 personer i 10 intervjuer. De intervjuede er…”vitner om relasjoner mellom tingene, andre mennesker og deres egen egenart i et overlappende og substansielt landskap som konstituerer formidlingen. Den teoretiske drøftingen skjer på grunnlag av transkribering og koding av intervjuene. Kvantitativ signifikans av utsagnene er utenfor problemstillingen til Farstadvoll. For den som har fulgt formidlingen ved museet over noen år er meningene som fremkommer i avhandlingen ”kjent” stoff. Den teoretiske analysen er lettfattelig skrevet, interessant og tankevekkende.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 05/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Ullsegl til Gokstad femkeiping Forfatter: Vegard Heide, Fosen Folkehøgskole Dato: 21. juni 2010

Sammendrag: ”Femkeipingen” på Lofotr vikingmuseum er en rekonstruksjon av den største følgebåten fra Gokstadskipet. ”Femkeipingen” ble opprinnelig rigget med et bomullseil. NORCE-prosjektet finansierte veving av et ullseil. Ullseilprosjektet har pågått over år og en 26 meter lang bane var ferdig vevd i 2007. Duken er laget på flatvev av Nille Glæsel. Prosjektet ble videreført av Fosen Folkehøgskole ved Vegard Heide og elevene på Segl-linja som sydde og monterte seilet som en studentoppgave vinteren 2009. Elevene ved Segl-linja hadde med seg ullseilet på seilasen fra Fosen til Lofotr vikingmuseum våren 2009. De prøveseilte det nye ullseilet til ”Femkeipingen” på Innerpollen. Vegard Heide redegjør for rekonstruksjonen av ullseilet slik kan ha vært på båter av denne typen på 900-tallet. Seilforsøkene med det usmurte ullseilet på Innerpollen kommenteres i noen grad, men erfaringene er begrenset. Lofotr vikingmuseum planlegger videre forsøk med ullseilet. I første omgang smøring av seilet, jf. eksperimenter med produksjon og forsøk med tran (skreilever) sel- og hvalolje.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 04/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Nordnorske jernaldergårder. En komparativ analyse av gårdsmodellen med bakgrunn i årsakssammenhenger. Forfatter: Christina Solhaug Joakimsen Dato: 25. mai 2010

Sammendrag: Nordnorske jernaldergårder er en komparativ studie av gårdsmodellen belyst av Borg i Lofoten, Hunstadneset i Kvænangen og Toften II på Andøy. Joakimsen diskuterer de arkeologiske elementene som konstituer de tre gårdsanleggene og vurderer dette i forhold til modellen av gården i Sør-Norge. Joakimsen påpeker at Hunstadneset har størst likhet med den sørskandinaviske gårdsmodellen. Borg har mange likheter med samtidige sørskandinaviske høvdinggårder, men er forskjellig ved hallen som en integrert del av gårdshuset med bolig- og fjøsdel. Andre forskjeller er bruk av torvvegger og fravær av geil, gardfar samt relativt få og små graver. Toften II har en beliggenhet med tilknytning til fiske og ”dårlig” plassering i forhold til jordbruk. Videre er det påvist dominans av fiskebein med liten andel av tamdyr i de utgravde kulturlagene. Med utgangspunkt i de påviste forskjellene er Joakimsens konklusjon at gårdsmodeller bør være veiledende heller enn konstituerende. Artikkelen er en bacheloroppgave i arkeologi, ved Universitetet i Tromsø, våren 2010.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 03/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Skjoldehamnfunnet i lys av ny kunnskap. En diskusjon om gravleggingen, funnets etniske tilknytning og personens kjønn og sosiale status Forfatter: Dan Halvard Løvlid, arkeolog Dato: 15. mars 2010

Sammendrag: ”Skjoldehamnfunnet i lys av ny kunnskap” diskuterer Skjoldehamndraktens etniske tilknytning, til dels også kjønn og sosiale status i forlengelsen av den empiriske studien av Skjoldehamnfunnet ved samme forfatter, se Lofotr 01/10. Hvilken gravskikk funnet representerer er ikke gjenstand for analyse i denne sammenheng. En komparativ analyse av gravskikken i Skjoldehamnfunnet må gjøres på grunnlag av annet arkeologisk materiale, enn de etnografiske, historiske og arkeologiske kildene Dan Halvard Løvlid benytter i denne analysen. En befaring på myra høsten 2009 der Skjoldehamnfunnet ble gjort indikerer at funnet trolig skriver seg fra et gravfelt på et nes lengst syd på Andøya, i et område med samisk bosetting frem mot nyere tid. Ingen har sett nærmere på gravskikken og den lokale konteksten siden funnet ble gjort i 1936 – ufattelig. Guttorm Gjessing konkluderer i 1938 med at liket ble deponert i myra som straff for onde gjerninger engang i seinmiddelalderen. Mange forhold viser at Gjessing tok feil. Ny datering av Skjoldehamnfunnet til midten av 1000-tallet og gjennomgang av arkivalia angående deponeringsforholdene viser at lokaliteten representerer førkristen begravelse i myra. Hoveddelen av Løvlids dokument på 42 sider diskuterer imidlertid Skjoldehamndraktens etniske tilknytning. Guttorm Gjessings konklusjon om drakten som norrøn/norsk tilbakevises punkt for punkt. Både i forhold til hva Gjessing selv vektla i 1938, men ikke minst hva han overså. Dan Halvard Løvlid viser at Skjoldehamndrakten har klare fellestrekk med Lulesamiske og sørligere samiske drakter. I alle fall så langt han kjenner etnografisk materiale og historiske kilder/avbildninger tilbake til 1600–tallet, 600 år etter at Skjoldehamnfunnet ble deponert. Flere forhold peker også til yngre draktskikk i sjøsamiske områder. Med samisk etnisitet blir tilskrivelsen av kjønn mer åpen. Skillet mellom menn og kvinner er mindre fremtredende i samisk draktskikk bakover i tid. Tidligere DNA analyse av beinmaterialet som kvinne avvises på grunn av metodiske forhold. Analyser av det osteologiske materialet er heller ikke entydig hva gjelder kjønnet. Ny datering av Skjoldehamnfunnet har også betydning i vurderingen av personens sosiale status. Personen var ikke umoderne kledd i sin samtid, slik Gjessing hevdet. Draktanalysen viser for øvrig at det heller ikke er grunnlag for å hevde at Skjoldehamndrakten representerer slett tekstilhåndverk eller at personen har vært pukkelrygget etc.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 02/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Material identification of several objects from the find with inv. no. TS 3897/Tromsø Museum Forfatter: Hana Lukesova, tekstilkonsvervator, BergenMuseum. Dato: 15. mars 2010

Sammendrag: This report by Hana Lukesova is an important supplement to the new studies of the Skjoldehamn costume by Dan Halvard Løvlid, see the textile analysis in Lofotr 01/10 (208 pages) and a further discussion of the ethnic, gender and social affinity in Lofotr 03/10 (42 pages). Lukesova have made a further preliminary inquiry of the shoe sole, animal hairs and hairs with tissue and textile fragments from the “Skjoldehamn find” from a bog at Skjoldehamn at the southern tip of the island Andøy in Nordland county, North-Norway. The shoe sole is probably the oldest preserved shoe of a Sami origin. The material seem like calf leather; however reindeer skin might not be excluded because of lack of comparative detoriated reindeer skin. The hairs analyzed were partly human, partly of reindeer (the corpse was buried on a reindeer skin and wrapped in a cloth covered by birch bark).

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/10" class="lesmer-liten"]

Tittel: Nye tanker om Skjoldhamnfunnet Forfatter: Dan Halvard Løvlid, masteroppgave i arkeolog, Institutt for AHKR, Universitetet i Bergen. Dato: 15. mars 2010

Sammendrag: Hovedpublikasjonen om Skjoldehamnfunnet har tidligere vært Guttorm Gjessings artikkel ”Skjoldehamndrakten. En senmiddelaldersk nordnorsk mannsdrakt” i tidsskriftet Viking 1938. Drakten tilhører Tromsø Museum, men oppbevares ved Bergen Museum på grunn av tekstilfaglig konservator kompetanse. Forskningshistorien om drakten fremgår i avhandlingen, men lite av denne kunnskapen har vært tilgjengelig i samlet publisert form tidligere. Masteravhandlingen til Dan Halvard Løvlid (208 sider) er en systematisk gjennomgang av alle elementene som inngår i funnet. Den samlede presentasjonen av det empiriske materialet er et skattkammer for alle som ønsker å sette seg nærmere inn i Skjoldehanmdrakten. Et ledd i forståelsen er også rekonstruksjon av drakten på Lofotr vikingmuseum i 2007 og 2008 (avhandlingen redegjør ikke for rekonstruksjonsarbeidet utført ved Lofotr vikingmuseum i 2009). Avhandlingens styrke er grundig empirisk gjennomgang av Skjoldehamndrakten. Virkningshistorien om draktfunnet, dens etniske, kjønnspesifikke og sosiale sammenheng drøftes ikke i vesentlig grad i avhandlingen. En slik avgrensning begrunnes med at videre drøfting av alle tenkelige problemstillinger om Skjoldehamnfunnet må utgå fra det empiriske materialet. Innholdet i ”Nye tanker om Skjoldehamnfunnet” medfører undring om hvorfor det ikke har vært gjort tidligere. Vi viser til Lofotr 03/10 for diskusjon av Skjoldehamnfunnet hva gjelder gravlegging, funnets etniske tilknytning og personens kjønn og sosiale status. En nærmere analyse av skorestene og andre fragmenter som ikke har vært undersøkt tidligere fremgår i Lofotr 02/10. Blant flere nye spennende perspektiver i Dan Halvard Løvlids avhandling er flere radiologiske dateringer. En samlet vurdering av dateringene viser at Skjoldehamnfunnet trolig er nedlagt midt på 1000-tallet. Skjoldehamnfunnet fra ei myr på neset ved sørspissen av Andøya er således den mest komplette drakten fra sein-vikingtid i Skandinavia.

[/toggle] [/toggle] [toggle-ex1 title="2009" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 09/09" class="lesmer-liten"]

Tittel: Rekonstruksjon av et hestehodelag fra jernalderen. Forfatter: Laura Bunse, mastergradsstudent i arkeologi ved Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø. Dato: 17. november 2009

Sammendrag: Eksperimentell arkeologi. Ved utgravingen av fjøsdelen i hustufta Borg I på 1980-tallet ble det funnet et pyramideformet rombisk forgylt bronsebeslag med en knapp av sølv i toppen. Tilsvarende beslag i graver er del av hodelag til hest. Hodelag med disse beslagene er sjeldent praktutstyr fra slutten av folkevandringstid/tidlig merovingertid. Lignende beslag er blant annet funnet på Torgård i Sør-Trøndelag, Valsgärde nær Uppsala i Sør-Sverige og på Beckum i Tyskland. Laura Bunse drøfter tidligere tolkninger av hodelagene på grunnlag av det arkeologiske materialet, hovedsakelig beslag og spenner, men også rester av lær. På bakgrunn av hestens anatomi er hun kritisk til tidligere tolkninger av hodelag. Et tidligere rekonstruert hodelag på Borg viser for øvrig slitasje på grunn av manglende passform. Med beslaget fra Borg som utgangspunkt gjennomfører Bunse et alternativt hodelag som et arkeologisk eksperiment. Prosjektet ble utført på Lofotr vikingmuseum i juni 2009. Bunse testet hodelaget på en nordlandshest med godt resultat. Størrelsen på hester av samme rase varierer. En av konklusjonene i prosjektet er at hodelag der lærreimene er klinket sammen, slik beslaget fra Borg indikerer, må ha vært tilpasset en bestemt hest.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 08/09" class="lesmer-liten"]

Titel: Kochgrubenfeld, Halle und Kirchenort – Borg, eine Kulturstätte seit 2500 Jahren  Autor: Lars Erik Narmo, Archäologe/Forschungsverantwortlicher im Lofotr Vikingmuseum. Übersetzung Ann-Catherine Lichtblau Date: 18. November 2009

Abstract: Neuere Untersuchungen zeigen, daß Borg zum Zeitraum des Baues des Langhauses im 7. Jahrhundert bereits ein seit 1000 Jahren bestehendes Kulturzentrum war. Die Borg Höhen repräsentierten einst eine Weltachse, auf welcher den norrønen Göttern lange Zeit Opfer dargebracht wurden. Später wurde dieser durch den christlichen Kultus abgelöst und eine Kirche auf die Kultstätte gebaut. Inwieweit die Kochgruben, welche auf der Anhöhe in Nähe des Langhauses gefunden wurden, Zeugnis über den alten Kult und die Sitten der Bewohner geben, soll hier u.a. diskutiert werden. Im Zentrum steht immer die Frage, warum es die Menschen seit Jahrtausenden zu ein und derselben Kultstätte auf die Vestvågøy-Insel zieht, welche zudem die windigste Anhöhe im Umkreis von mehreren Kilometern ist? Die originale Artikel in norwegisch kann man verkaufen in „Årboka Lofotr 2009“.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 07/09" class="lesmer-liten"]

Title: Communicating Power: The Chieftain’s Hall as Archaeological Material and Mythological Idea in Iron Age Scandinavia Autor: Marianne Hem Eriksen, Master student in Archaeology, University of Oslo Date: 26th October 2009

Abstract: The hall as myth and material. The Iron Age halls of Scandinavia have been a focal point of research in the last 15 – 20 years. The halls have long been associated with power and aristocracy; however, no comprehensive analysis of the hall as a symbol of or instrument for power has been done. In her project description Hem Eriksen intend to analyse the hall buildings and the ideas of the hall from a perspective of power. The structure in the thesis is twofold. First she will analyze the organising of social space in the halls according to the framework of Bourdieu’s theories on symbolic power and other socio-spatial theories. Secondly she will demonstrate the idea of the hall becoming a focal point of cosmology and mental landscapes in the Late Iron Age by examining the connection between the idealized halls found in Old Norse mythology and the real life Iron Age halls. Besides texts Marianne Hem Eriksen will analyze a selection of Scandinavian halls, where two of the halls will be analysed in-depth; Tissø and Borg in Lofoten.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 06/09" class="lesmer-liten"]

Title: La hall nell’immaginario della letteratura norrena Author: Silvia Tomasoni, Bergamo University, Italy Date: 15th September 2009

Abstract: Silvia Tomasoni worked as a guide at Lofotr Viking Museum during the season of 2008 as a part of the Leonardo-Placement programme between the museum and the University of Bergamo, Italy. Inspired by her work as a guide in the reconstructed c. 700 – 950 AD chiefdom hall at Lofotr Viking Museum Silvia Tomasoni wrote the thesis “La hall nell’immaginario della letteratura norrena” returning to Italy in the atumn 2008. Tomasoni’s thesis focuses on the analysis of a peculiar place defining/characterizing the all ancient Scandinavian society: the hall. She has carefully evaluated texts such as poems, sagas and works from the VIII to the XI century AD and has found out that the hall is a recurrent concept. Tomasoni got her degree in foreign Languages and Literature with final mark 107/110 at the Bergamo University. Her thesis is only available in Italian. However, during the summer season of 2009 Federica Adobati, another student from Bergamo University working as a guide at Lofotr Viking Museum as a part of the Leonardo-Placement programme, made Tomasoni’s thesis available in a short English summary; “The hall in the imagery of the norse literature”

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 05/09" class="lesmer-liten"]

Tittel: Glaspärleförsök på Borg, Lofoten Forfatter: Jannika Grimbe, arkeolog Dato: 27. august 2009

Sammendrag: Jannika Grimbe demonstrerte perlemaking for publikum i boligdelen i ”høvdinghuset” på Lofotr vikingmuseum i mai og juni 2009. Det ble funnet ca 30 glassperler ved utgravingen av Borg I på 80-tallet. Grimbe eksperimenterte med form og mønstre med utgangspunkt i funnene fra Borg. Prosjektets problemstilling var om det er mulig å lage melonformede perler, segmenterte perler, øyenperler, reticellaperler og andre flerfargede perler ved hjelp av ”puntlar, ”dorn”, kniv og tang. Forsøkene viser at dette er mulig. Når det gjelder reticellaperler er det tidligere fremholdt at disse må ha vært laget av flere personer. Forsøkene til Grimbe viser at en enkelt person kan lage alle glassperletypene funnet på Borg, også reticellaperler. Rapporten fra forsøkene inneholder for øvrig en kort kulturhistorisk gjennomgang av glassperler. Glassperler finnes i Norden fra bronsealder, men de er mest vanlig i andre halvdel av eldre jernalder og yngre jernalder. Glassperlene går ut av bruk ved overgangen til kristen middelalder. Trolig fordi perler av glass ble forbundet med hedendom. Rapporten redegjør også for bygging og erfaring med bruken av en kupolformet ovn av leire for perlemaking.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 04/09" class="lesmer-liten"]

Tittel: Fra stolpehull til rekonstruksjon. Et studium av to rekonstruerte jernalderanlegg i Norge Forfatter: Silje Lillevik, mastergradsstudent i arkeologi. Dato: 25. august 2009

Sammendrag: Silje Lillevik er mastergradsstudent i arkeologi ved universitetet i Oslo. Foreliggende dokument er prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven som har en todelt problemstilling. Hun vil først diskutere i hvilken grad rekonstruksjoner samsvarer med det arkeologiske materialet som er dokumentert. Hvilke valg blir tatt i prosessen med å rekonstruere et forhistorisk hus? Hva er bakgrunnen for valgene som tas, og fraviker valgene fra tidligere tolkninger? Kan utgravningsmetoden ha spilt en rolle i valgene som ble tatt? Andre aspekter som kan diskuteres er bruk av skriftlige kilder eller analogier fra andre bygninger, som stavkirkene. For det andre ønsker Lillevik å undersøke og diskutere i hvilken grad publikum blir involvert i rekonstruksjonsprosessen. Blir valgene som tas synliggjort for publikum, eller opplever publikum å bli presentert for en opplest og vedtatt ”sannhet” i møtet med rekonstruksjonen? Det empiriske materialet i analysen er rekonstruksjonen av jernaldergården Ullandhaug i Stavanger og høvdinghallen på Borg i Lofoten.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 03/09" class="lesmer-liten"]

Tittel: Eksperimentell produksjon av olje fra sel- og vågehvalspkk i rekonstruert hellegrop på Lofotr vikingmuseum 24. – 26. juni 2009. Forfatter: Gørill Nilsen, arkeolog. Dato: 24. august 2009

Sammendrag: Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum og Lofotr vikingmuseum har samarbeidet om eksperimentell produksjon av olje av sel- og hvalspekk i rekonstruerte hellegroper. Forsøkene i 2008 ble utført ved ”Gamman” i Kvænangen. Der lykkes vi godt med oljeproduksjon av selspekk. Oljeproduksjonen av vågehvalspekk var derimot mislykket. I årets forsøk (2009) ble en hellegrop rekonstruert på Lofotr vikingmuseum. Vi produserte først olje av selspekk. Ved en modifisert bruk av hellegropa oppdaget vi nærmest ved slumpetreff en effektiv metode for å produsere olje av hvalspekket også. Forsøkene blir publisert som helhet i en vitenskapelig sammenheng. Her redegjøres kort for rekonstruksjonen av hellegropa og eksperimentene på Lofotr vikingmuseum i 2009. Rapporten tilsvarer en noe omarbeidet versjon av Gørill Nilsens rapport for tildelte midler fra Senter for samiske studier. Mer om hellegroper fremgår av prosjektbeskrivelsen fra 2007.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 02/09" class="lesmer-liten"]

Tittel: Rekonstruksjoner: Et skjæringspunkt mellom forskjellige perspektiv. Forfatter: Stein Farstadvoll, arkeolog. Dato: 22. april 2009

Sammendrag: Teori om rekonstruksjoner. Essayet om rekonstruksjoner er resultat av en 10 poengs studentoppgave, ARK-2017: prosjektkurs i arkeologi ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet, universitetet i Tromsø, våren 2008. Stein Farstadvoll diskuterer rekonstruksjoner med utgangspunkt i større skala enn utstillingene i ”tradisjonelle” museer. Langhuset på Lofotr vikingmuseum brukes som eksempel på en fullskala rekonstruksjon. Med utgangspunkt i denne empirien diskuteres rekonstruksjoner som erindringssteder, som møtested mellom ulike interesser/intensjoner og formidling av arkeologisk kunnskap som en handelsvare.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/09" class="lesmer-liten"]

Tittel: Rekonstruksjon av hus med tømra skjelter med utgangspunkt i arkeologisk materiale. Forfatter: Harald Bentz Høgseth, arkeolog Dato: 27. februar 2009

Sammendrag: Rekonstruksjon av skjelterskjå. Sist rekonstruerte bygning på Lofotr vikingmuseum er smia fra 1997. Museet har behov for en enkel bygning i forbindelse med arrangement ved naustområdet slik som vikingfestival og sagaspill eller eksperimentell arkelologi. Skjelterskjåen er en egnet bygningstype med kjent tradisjon i Nord-Norge i middelalder og nyere tid. Harald Høgset, tidligere direktør ved museet, nå ansatt som førsteamanuensis ved høgskolen i Sør-Trøndelag, er godt kjent med de eldste bevarte bygningskonstruksjonene av tre i Norge. Vi gav Høgset i oppdrag å utrede et arkeologisk grunnlag for rekonstruksjon av en skjelterskjå fra vikingtid. Foreliggende rapport viser til andre tidlige skjelterkonstruksjoner, men tar utgangspunkt i K60 fra Skiparkrok ved Nidelven i Trondheim, dendrokronologisk datert til slutten av vikingtiden. Lofotr vikingmuseum planlegger rekonstruksjon av en skjelterskjå som en kombinasjon av stav og laft med skjeltre i alle veggene i løpet av 2009. Rekonstruksjonen planlegges med utgangspunkt i foreliggende rapport.

[/toggle] [/toggle] [toggle-ex1 title="2008" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 07/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Malting og brygging på vikingvis med råstoff fra Bøstad Forfatter: Odd Nicolaysen, ølbrygger på Lofotr vikingmuseum og bonde på Bøstad Dato: 10. desember 2008

Sammendrag: Ølbrygging. Ølprosjektet er et forsøk på mer ”vikingmat” i høvdinghuset og et bidrag til utvikling av stedbundet næring her på Bøstad. Prosjektet startet med malting i perioden 18. – 31. januar 2008. Trekjeraldet (meskekar, rostekar og gilen) lå i vann på Vestresand ca ei uke. I uke 8 gjorde vi også en del andre forberedelser slik som sanking av stein i fjæra til bruk som kokstein, henting av einer og Frik Harald Bjerkli spikket tappekran til rostekaret. Selve bryggingen ble utført i høvdinghuset sammen med Lofoten vikinglag som et åpent arrangement for publikum fredag den 22. februar. Ølet målte 4,5 % da det ble stukket om mandag den 25. februar. Den 7. mars vi arrangerte en internasjonal prøvesmaking av ølet i høvdinghuset for våre syv partnere i ”LiveArch” – et treårig EU-prosjekt med deltagere fra Sverige, Tyskland, Skottland, Holland, Latvia, Italia og Ungarn. Ølet er prøvesmakt også lokalt. Brygget er uvant for moderne mennesker og har fått blandet mottakelse. Kvinner likte ølet bedre enn menn.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 06/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Die Ruderpinne von Gokstad - ein Handwerksbericht über die Schnitzarbeit an “Lofotr” Wikingermuseum 2008 Forfatter: Doreen Wehrhold, treskjærer og håndverker på Lofotr vikingsmuseum Dato: 8. desember 2008

Sammendrag: Treskjæring. Dette er fjerde sesong Doreen Werhold arbeider som treskjærer ved museet. Årets hovedprosjekt var rekonstruksjon av rorkulten fra Gokstadskipet. Prosjektet var tidkrevende og ble gjennomført ved museet i perioden 7. mai – 30. juli. Utgangspuntket for prosjektet var beskrivelse og avbildning av rorkulten i ”Langskibet fra Gokstad ved Sandefjord” ved utgraveren Nicolay Nicolaysen fra 1882 (Kristiania). Werhold besøkte imidlertid også Vikingskipshuset på Bygdøy hvor hun studerte både den rekonstruerte rorkulten som står på Gokstadskipet i dag og den originale rorkulten som ligger i magasinet. Sistnevnte er i dårlig forfatning. Vi takker for øvrig Bjarte Aarseth og Ellen Marie Næss ved Vikingskipshuset for tilsendt arbeidstegning av kopien som nå står på Gokstadskipet. Foruten denne rapporten kan Lofotrs rekonstruerte rorkult studeres i ”høvdinghuset” om vinteren eller på Gokstadkopien ”Lofotr” i sommersesongen. Sammenlignes de ulike kildene i prosjektet ser en snart at rorkulten på Gokstadskipet oppfattes vesentlig forskjellig. Vår rekonstruksjon er en unik tolkning som viser behov for ytterligere debatt – hvordan så den originale rorkulten på Gokstaskipet egentlig ut?

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 05/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Vikingtidens drakter Forfatter: Nille Glæsel, tidligere håndverkskoordinator ved Lofotr vikingmuseum, høvding for «Lofoten vikinglag» og tekstiltolker/selvstendig næringsdrivende i firmaet Vikingdrakt. Dato: 3. desember 2008

Sammendrag: Tekstil. Nille Glæsel er Lofotr vikingmuseums kontaktperson i spørsmål som angår rekonstruksjon av autentiske drakter på grunnlag av arkeologisk materiale. Hun har sydd, skåret til eller gitt råd til museets beholdning av drakter til guider, håndverkere og historisk serveringspersonale. I 2007 var Glæsel konsulent for drakter til innspillingen av filmen «Nøkkelen» som skal vises i kinosalen i vårt nybygg. I 2008 har Glæsel vært draktrådgiver for «Lofoten vikinglag» ved deres møter i boligdelen i det rekonstruerte langhuset. I slutten av juli holdt hun for øvrig et kurs i vikingtidens skomaking for ansatte på Lofotr vikingmuseum. Glæsel holder jevnlig kurs i sying av vikingdrakt. Artikkelen viser hvordan en skjærer til og syr en manns- og kvinnedrakt fra vikingtid. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Lofotposten.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 04/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Kullbrenning i grop – erfaring fra fire eksperimenter Forfatter: Lars Erik Narmo, arkeolog/forskningsansvarlig ved Lofotr Viking Museum Dato: 2. desember 2008

Sammendrag: Kullproduksjon. Produksjon av kull i groper (kullgroper) var en vanlig teknikk i Fennoskandia i perioden ca 700 – 1500 e.Kr. Beliggenheten til kullgropene avhenger av om kullet skulle brukes i jernproduksjon av myrmalm eller i smia på gården. For sistnevnte er det vanlig å finne gropene i større felt i innmarksnær utmark eller spredd langs gamle veifar i utmarka. Kullgropa er trolig det vanligste fornminnet i Norge og teknikken er studert gjennom mange utgravinger siden slutten av 1970-tallet. Kullbrenningen synes tradisjonsbundet når det gjelder form (kvadratisk, rektangulær eller rund), vedstablingsteknikk eller bruksmønster i utmarka. Til tross for at kullgropa er godt kjent gjennom utgravinger er det utført relativt få eksperimenter med teknikken. Artikkelen redegjør kort for tidligere eksperimenter med kullgroper i Skandinavia og fokuserer på fire eksperimentelle kullbrenninger utført ved Lofotr vikingmuseum og Kittilbu utmarksmuseum i 2007 og 2008.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 03/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Sútunarnámskeid á Borg Lofoden 11. – 16. ágúst 2008 Forfatter: handverks/víkingjakonan og grunnskólakennarinn frá Íslandi Dato: 28. november 2008

Sammendrag: Garving. Lofotr vikingmuseum engasjerte Lotta Rahme fra Sigtuna i Sverige som lærer på et garvekurs i perioden 11. – 16. august 2008. Rahme er en erfaren garver. Hun har skrevet flere bøker om tradisjonell garving og dette er andre gang hun holder kurs på Lofotr vikingmuseum. Kurset i tradisjonell garving (fettgarving, vegetabilsk garving og alungarving) ble i utgangspunktet avviklet som en ”LiveArch staff exchange” for de 8 partnere i dette EU-prosjektet. Med kun en påmeldt fra ”LiveArch” ble kurset tilbudt folk knyttet til museet fra eller interesserte næringsaktører med geografisk tilknytning. Vi har således etablert en gruppe lokale garvere som kan engasjeres som håndverkere i sesongen. Rapporten er på islandsk fordi Borgný Gunnarsdóttir fra Island etter hvert ble den eneste ”betalende” kursdeltakeren. Hun takket ja til gratis kurs mot å skrive rapporten. De fleste norsktalende klarer trolig å forstå den islandske beskrivelsen av garveprosessen – vi garvet geiteskinn og fiskeskinn. Forstår en ikke islandsk eller ønskes ytterligere fordypning i garving anbefaler vi Lotta Rahmes bøker.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 02/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Rapport i rekonstruktion av forntida smide åt Lofotr Vikingmuseéum. Forfatter: Robin Evavoll, Smed/håndverker ved Lofotr Viking Museum Dato: 27. november 2008

Sammendrag: Smie. Ved utgravingene på 1980-tallet ble det funnet 385 gjenstander av jern i hustufta Borg I. Tufta er spesiell i skandinavisk sammenheng fordi den var lite påvirket av pløying og jerngjenstandene lå derfor ”in situ”. Borg I er således et sluttet funn som kan vise hvilke smieteknikker som var i bruk på en storgård fra jernalderen. Ved rekonstruksjon av jerngjenstander fra Borg I ønsker en å kartlegge den totale mengden kjente smieteknikker som er representert i dette materialet. Hvilke teknikker går igjen, hvilke teknikker opptrer sjeldent og hvilke gjenstander omfattes av de sjeldne teknikkene etc. Lofotr vikingmuseum engasjerte Robin Evavoll som smed for sesongen 2008. Han kom til Borg som nyutdannet smed etter et år på Bäckadals folkhögskola i Sverige. Foruten demonstrasjon av vikingtidens smiing skulle Evavoll forstå teknikkene gjennom rekonstruksjon av jerngjenstandene funnet på Borg. Målet var å rekonstruere så mange gjenstander som mulig, men kvaliteten var overordnet kvantiteten. Rapporten redegjør for Evavolls møte med det arkeologiske materialet.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/08" class="lesmer-liten"]

Tittel: Skjoldehamfunnet i nytt lys - prosjektbeskrivelse Forfatter: Dan Halvard Løvlid, mastergradsstudent ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen/håndverker ved Lofotr Viking Museum Dato: 17. juni 2008

Sammendrag: Tekstil. Rekonstruksjon av Skjoldehamndrakten er årets hovedprosjekt for håndverkerne som skal arbeide med tekstil sesongen 2008. Skjoldehamndrakten ble funnet på et lik i myr ved Skjoldehamn på Andøya i 1936. Funnet ble publisert av Guttorm Gjessing to år senere. Draktens etniske og kronologiske tilknytning er omdiskutert i nyere litteratur. Samisk eller norrøn, jernalder eller middelalder? Løvlid skal vurdere disse spørsmålene i sin mastergradsoppgave i arkeologi. Utgangspunktet for Skjoldehamndrakten som et håndverksprosjekt ved Lofotr vikingmuseum er mangelfull dokumentasjon siden primærpublikasjonen til Gjessing forelå i 1938. Dan Halvard Løvlid har foretatt en ny oppmåling av drakten og skal lage en rekonstruksjon av denne i boligdelen i høvdinghuset i perioden juli – september 2008. Prosjektet gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Lofotr vikingmuseum og Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved universitetet i Bergen.

[/toggle] [/toggle] [toggle-ex1 title="2007" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 06/07" class="lesmer-liten"]

Tittel: Arbeid i bein og gevir Forfatter: Torjus Gaaren, håndverker ved Lofotr vikingmuseum Dato: 10 desember 2008

Sammendrag: Bein- og gevirarbeid. Torjus Gaaren demonstrerte ulike håndverksteknikker ved Lofotr vikingmuseum i 2007. Rapporten redegjør hovedsakelig for erfaringene med arbeid i bein og gevir av tilgjengelige arter ved museet. Det vil si storfebein, reinsdyrgevir, elggevir og hvaltann/bein. Gaaren laget ting vi hadde behov for i ”høvdinghuset” og smeden laget redskaper som Torjus trengte for å drive sitt bein- og gevirhåndverk.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 05/07" class="lesmer-liten"]

Tittel: Vikingtid og kristendom Forfatter: Frode Wigum, sogneprest i Borge Dato: 9. desember 2008

Sammendrag: Kristningsprosessen og sjøsetting av en irsk skinnbåt. En ”currach” (en irsk skinnbåt) ble rekonstruert ved Lofotr vikingmuseum i 2007. I forbindelse med sjøsettingen redegjør sogneprest Frode Wigum for Irske munkers ferdsel med skinnbåter i Nord-Atlanteren og vikingenes møte med kristendommen på Vesterhavsøyene. Kanskje drev irske skinnbåter i land også langs norskekysten mellom 500 og 1000 e.Kr? Artikkelen stod på trykk i Lofotposten 7. august 2007 og presenteres her med flere bilder fra sjøsettingen av skinnbåten på Innerpollen.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 04/07" class="lesmer-liten"]

Title: The making of a currach – a Celtic traditional skin boat. Autor: Torjus Gaaren, handcrafter at Lofotr Viking Museum Date: 9th Desember 2008

Abstract: Boat building. The currach is not known in Norway, however Vikings might have experienced its use abroad or some currach might have stranded ashore with Celtic missionary munks. The project demonstrated the building of a skin boat using rowan roads and a cow hide. The report has been published separately by Torjus Gaaren the 2nd August 2007 on his web page.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 03/07" class="lesmer-liten"]

Tittel: Utskjæring av et dragehode til Lofotr, gripedyr i kleber, runer i kryssfiner og gullgubbefigurer i tre. Forfatter: Doreen Wehrhold, treskjærer ved Lofotr vikingmuseum. Dato: 28. april 2008

Sammendrag: Treskjæring. Doreen Wehrhold demonstrerte treskjæring som håndverk fra vikingtid for publikum i boligdelen i høvdinghuset i 2007. Hovedprosjektet var å lage et dragehode til Lofotr, vår kopi av Gokstadskipet fra ca 900 e.Kr. Dragehoder til skip er ikke bevart fra vikingtiden. Prosjektet ble utført som en tredimensjonal inspirasjon av de todimensjonale sengestolpene fra Gokstadskipet. Dragehodets fargesetting med bladgull og beinsvart er for øvrig inspirert av gul og svart farge på teltstolpene fra Gokstad. Foruten dragehodet laget Wehrhold en forstørret kopi av gripedyret R318 i kleberstein, tre runealfabeter i kryssfiner og fem lekefigurer av med utforming som gullgubber.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 02/07" class="lesmer-liten"]

Tittel: Vikingtida sko i moderne museala relasjoner. Forfatter: Fanny Larsson, arkeolog/håndverker ved Lofotr Viking Museum Dato: 12. april 2008

Sammendrag: Skomaking. Arkeolog Fanny Larsson demonstrerte skomaking som håndverk fra vikingtid for publikum i boligdelen i høvdinghuset i 2007. Prosjektet ble utført med utgangspunkt i Lofotr vikingmuseums behov for sko og motivering av mer bruk av vikingsko. En del av opplegget var gjennomføring av et skokurs der ansatte ved museet laget maler og sydde egne sko.

[/toggle] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/07" class="lesmer-liten"]

Title: Reconstruction and the use of Håen 1, a Late Iron Age iron bloomery furnace at Lofotr Viking Museum, Lofoten in North Norway Autor: Lars Erik Narmo, archaeologist/research manager at Lofotr Viking Museum Date: 10th April 2008

Abstract: Iron production. Documentation of the reconstruction and initial use of a slag tapping bloomery furnace from the Late Iron Age. The furnace was reconstructed based by Lars Stenviks excavation of the Håen 1 site in Sout-Trøndelag in 1985. Four experimental smeltings was conducted during the Viking festival in August 2007. Bog ore from Kittilby in Dokkfløy, Oppland was reduced to iron blooms using charcoal of wood produced in a charcoal pit at Lofotr Viking Museum.

[/toggle] [/toggle] [toggle-ex1 title="2003" class="lesmer-stor"] [toggle-ex2 title="Lofotr 01/03" class="lesmer-liten"]

Title: The Transition from Paganism to Christianity. A perspective from the Borg site, a Chieftains Farm in Northern Norway Author: Geir Are Johansen, archaeologist and museum director at Lofotr Viking Museum Dato: 16th December 2009

Summary: The Christian cult and early Churches has a close resemblance to the central places of the Iron Age in Scandinavia. The excavated hall at Borg in Lofoten is an excellent example of early Christian elements in the pagan central place. Christian elements are occasionally observed in Viking Age graves. Special to Borg is a near to complete liturgical set to execute a Christian mass to be fond associated with an assumed placement of the high seat in the pagan hall. The elements are Tating ware pottery as containers of water for hand wash and/or altar wine), a gold manuscript pointer, a gold foild funnel glass beaker with the cross- and other Christian motiefs, probably used as a chalize and a Irish bronze hanging bowl used for handwash. Some other objects might as well have Christian ritual significance. Besides the presentation of the objects from Borg Johansen discuss these Christian elements at in a wider context. The paper was written in 2003 as theme 9 in the Culture 2000 project “Travels in Time”.

[/toggle] [/toggle] [/toggle]