En arkeologisk sensasjon

I mer enn 1000 år var det rike høvdingsetet på Borg i Lofoten gjemt og glemt. Når bonden satte plogen i jorda i 1981 dukket vakre glass-skår og sjelden keramikk opp i plogfurene bak traktoren. Dette var starten på en arkeologisk sensasjon. Ikke bare var det verdens største langhus som ble avdekket og utgravd, de unike funnene vitnet om at her hadde det bodd en mektig høvding – en høvding med utstrakt kontakt med andre, mektige steder i Europa.

I dag er høvdinghuset rekonstruert i full størrelse, imponerende 83 meter lang og 12 meter bredt. Vi legger vekt på å skape et autentisk og levende miljø. Duft av tjære og bål møter deg når du stiger over dørstokken. Flakkende lys fra oljelampene lyser opp vakkert håndverk, utsmykninger og høvdinghusets arkitektur. Vikinggilde og andre måltider er en opplevelse; velsmakende mat servert i en helt spesiell ramme. Vikingene underholder også gjerne med historiefortelling, sang og musikk.

De arkeologiske utstillingene med unike funn ligger like ved. Her kan du studere gullgubber, keramikkskår, smykker, sverd og andre fine funn fra Borg og omkringliggende områder. Gjennom korte filmer forklarer arkeologene om funnet og betydningen av Lofotr, i et større perspektiv. I filmsalen vises spillefilmen «Drømmen om Borg».

Høvdinghuset er omgitt av store uteområder. Om sommeren kan du være med å seile vikingskip, skyte med pil og bue og lære deg andre viktige vikingferdigheter. Dyr av gamle raser beiter på de store uteområdene.

Bli kjent med en viktig del av Lofotens kulturarv – vikingtiden på Borg og med Lofotrs helt spesielle posisjon nasjonalt og internasjonalt for mer enn 1000 år siden.

Borg år 700 - 1160 e. Kr

I yngre jernalder (550-1030 e.Kr) hadde Borg alt vært et viktig senter i flere hundre år. Den eldste versjonen av høvdinghuset ble bygget på 500-tallet, og var alt da del av stedets lange kontinuitet som sosialt og religiøst maktsentrum.

Kokegropfeltet fra eldre jernalder tyder på at dette har vært et samlingssted, sannsynligvis for religiøse fester hvor folk kom sammen og spiste i et fellesskap. Det ringformede tunanlegget på Bøstad hører også hjemme i eldre jernalder. Denne typen bygninger tolkes gjerne som forlegninger for krigere og knyttes til maktsentre.

I nærmiljøet rundt Borghøyden ligger det svært mange spennende arkeologiske spor. Disse er med på å styrke teorien om Borg som høvdingesete i jernalder.

Nede ved Innerpollen ligger det en stor samling nausttufter fra jernalder, og på Bøstad rett i nærheten finnes både gravfelt og et av de særpregede nordnorske ringformede tunanleggene fra eldre jernalder.